Archive for the ‘norsk’ Category

Lærernes arbeidstid

12.02.2014 15:30

Det har vært mye snakk i det siste om at lærernes arbeidsår skal utvides, mye fordi det oppleves at lærere har for mye ferie. Det folk glemmer å tenke på, er hvor lang en lærers arbeidsdag egentlig er. Vi ser nemlig ikke like mange klager på nordsjøarbeidere som er én uke på og dermed har to uker fri; disse jobber 12-14 timers arbeidsdag, hver dag i uken, også lørdag og søndag. Det er kanskje ikke en god sammenlikning, men satt litt på spissen, ser jeg for meg følgende scenarioer dersom dette forslaget går gjennom:

  • Alle foreldremøter må tas på dagtid i kontortiden, dvs. foreldre må ta fri fra sin jobb for å delta på foreldremøte. Dette gjelder både individuelle (per barn) og samlinger der lærere skal delta.
  • Spørsmål som foreldre må ha på kveldstid, vil bli henvist til lærerens kontortid, altså i normal arbeidstid, etter undervisningen er ferdig. Dette gjelder også spørsmål som gjelder kommende arrangementer (selv om det gjelder neste dag).
  • Behandlingstid for retting av prøver/stiler vil ta minst én uke lenger enn i dag, ettersom læreren må ta dette i sin kontortid. For å ta et eksempel: en matematikkprøve for 25 elever (en gjennomsnittlig skoleklasse i dag) på ungdomsskolenivå antar jeg vil ta minst 10-15 minutter per elev for å sjekke både svar og fremgangsmåte, og da vil dette ta 4-6 timer – for hver prøve som blir avholdt. En lærers kontortid i arbeidstiden er maks 2 timer. Læreren skal også forberede undervisningen til neste dag i denne kontortiden, og vil dermed kanskje ha nok tid til å rette 3-4 prøver (av 25) per dag.
  • Alle skolerelaterte arrangementer på kveldstid kan også bli avlyst, ettersom dette vil være overtid for en lærer.

Per i dag har ikke vanlige lærere overtidsbetalt, og overtidsbruk blir dermed samlet opp som avspaseringstid, der dette vanligvis tas ut i juni (begynnelsen av sommerferien, etter at elever har fri), desember (tilknyttet juleferien) eller andre tider der elever har ferie.

Mange lærere bruker i dag å ta med seg prøver for å rette disse hjemme på kveldstid, og dette regnes også som arbeidstid/overtid for lærere. Lærere gjør seg også tilgjengelig for spørsmål fra foreldre i sin “fritid” dersom det er noe (enten dette er på kveldstid eller i helgene), og dette må også regnes som arbeidstid for en lærer. Foreldremøter legges vanligvis til sen ettermiddag eller tidlig kveld (ca. tidsrommet 17-21, alt etter lærer og skole) for at foreldre skal slippe å ta seg fri fra jobben, og dette er også arbeidstid/overtid for lærere.

Folk som uttrykker at lærerne har for lang sommerferie, glemmer nemlig hvor mye ubetalt overtid en lærer egentlig har, uten at de får igjen dette i pengeverdi, og jeg synes egentlig at lærere fortjener den “lange” ferien de får. Man må nemlig huske på at denne ferien faktisk er oppspart avspaseringstid, og de trenger virkelig dette for at batteriene skal være ferdigladet når skolen begynner på igjen.

Til lærere sier jeg: Lykke til! Jeg håper, sammen med dere, at dette forslaget ikke blir tatt til følge.

Anbefalt antivirus 2013

20.06.2013 10:04

Ganske nylig slapp AV-Comparatives en oversikt over hvor godt mange av antivirus-løsningene for Windows beskytter din maskin (tall for mai 2013), og jeg vil gjerne gjengi topp 5 fra denne oversikten og hva disse koster for de fleste av oss. Prisene er oppgitt i norske kroner (evt. konvertert fra amerikanske dollar) for 1 enkelt PC i 1 år, og lisensen må fornyes hvert år (de fleste av disse har mulighet til å kjøpe lisens for 2 år eller mer av gangen til en rabatt). Med mindre noe annet er oppgitt, er norsk versjon av programvaren tilgjengelig.

Samtlige av disse har også en 30 dagers gratis prøveversjon du kan laste ned.

1. Kaspersky Internet Security 2013

  • Resultat: 100% blokkert
  • Pris: 499 kr per år

2. Trend Micro Titanium Internet Security

  • Resultat: 100% blokkert
  • Pris: 379 kr per år

3. BitDefender Internet Security 2013 (kun engelsk)

  • Resultat: 99,8% blokkert – 0,2% ikke blokkert
  • Pris: ca. 383 kr per år (49,95 Euro per år)

4. Emsisoft Anti-Malware 7.0 (kun engelsk)

  • Resultat: 99,6% blokkert – 0,2% avhenger av brukeren – 0,2% ble ikke blokkert
  • Pris: 244,62 kr per år (opplyst i norske kroner, men kan variere etter valutakurs)

5. F-Secure Internet Security 2013

  • Resultat: 99,5% blokkert – 0,5% av truslene avhenger av brukeren
  • Pris: 392 kr per år

De tidligere favorittene avast! og AVG kom henholdsvis på en 6. plass og en 20. plass (nest sist), og Norton (eller andre Symantec-løsninger) var ikke med i oversikten denne gang.

Bekjemping av overvekt

02.10.2012 14:38

I dag deltok jeg i en spørreundersøkelse på nett rundt temaet helse og avgifter, der det ble blant annet spurt etter mine meninger rundt økte avgifter for å bekjempe overvekt og helseproblemer. Jeg følte for å utdype mine meninger rundt dette i et blogginnlegg.

Problemet er at norske myndigheters løsning på at sunn mat og drikke er dyrere enn usunne alternativer, er å øke avgifter på det som er usunt. Problemet er at de som ofte går for usunne og raske alternativer, er de som gjerne har dårlig økonomi i utgangspunktet (lavtlønnede og arbeidsledige), og som ikke har nok kunnskap (eller taktiske muligheter) til å forbedre sin økonomi eller ta sunnere valg. En økning i avgifter vil bare sørge for at økonomien til disse blir enda dårligere (det samme gjelder for øvrig også avgifter på alkohol og tobakksvarer, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang).

Mitt personlige møte med norske helsemyndigheters valgmuligheter rundt dette med bekjemping av overvekt har vært ganske nedslående. Norge er tydeligvis ikke interessert til å bekjempe overvekt med alle midler. I februar i år sendte jeg en e-post til både NAV og HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) der jeg etterspurte hva jeg evt. kunne få i støtte til min vektnedgang. La meg først begynne med min bakgrunn.

I desember i fjor bestemte jeg meg å gjøre noe spesifikt med min overvekt – jeg meldte meg på et Maxi-kurs hos Grete Roede (som er spesifikt rettet mot de som skal gå mye ned i vekt), og ved første veiing og kursstart i januar i år hadde jeg en beregnet BMI på 63,6. Dette er da klassifisert som helseskadelig overvekt (ekstrem fedme, klasse III). Allerede høsten 2011 var jeg innom overvektspoliklinikken hos mitt lokale sykehus for måling, undersøkelse og konsultasjon (etter henvisning fra lege), der jeg fikk tilbud om å stå på venteliste for én av to muligheter: livsstilskurs med opphold på Muritunet (i Valldal, litt over en times kjøring fra Ålesund), eller et kirurgisk inngrep av typen gastric bypass. Med tanke på de drastiske livsstilsendringene (og redusert sosialliv) forbundet med operasjon, valgte jeg istedet å sette meg på venteliste hos Muritunet. Etter en ukes tid fikk jeg bekreftet min plass på ventelisten fra en saksbehandler, som også anbefalte meg å se nærmere på arbeidsrettet rehabilitering for overvektige (ARRO), og dette er da hvor dette blir kinkig.

ARRO-opplegget må søkes gjennom NAV, og er rettet mot personer som har fått redusert arbeidsevne på grunn av overvekt, der overvekten er enten direkte eller indirekte årsak til at man har problem med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid. Man må også ha dette dokumentert av sin fastlege. Jeg er i en kontorjobb, og min overvekt gjør meg ikke ute av stand til å utføre jobben min. Det er første problem.

Et vanlig opphold hos Muritunet varer i 4 uker, og jeg må dermed ta meg fri fra jobb for å gå gjennom dette opplegget. Dette vil da gå ut over mine ferieuker, med mindre jeg kan få en sykemelding på dette. På bakgrunn av dette, valgte jeg å gå for det private alternative hos Grete Roede, ettersom jeg kan med dette fortsette å jobbe som vanlig samtidig som jeg går ned i vekt.

Ved innveiing like før jeg sendte min e-post til NAV og HELFO i februar hadde jeg gått ned litt over 7 kg (ned til en BMI på 61,2), ettersom Grete Roede ikke bare fokuserer på at man skal gå ned i vekt, men også i en helsemessig forsvarlig hastighet og ikke minst på en helsemessig forsvarlig måte. Støtteapparatet rundt Roedemetoden gir meg såpass motivasjon at jeg kommer til å fortsette med flere kurs etter hverandre frem til jeg har nådd mitt endelige mål (en utregning tilsier at jeg kommer til å nå dette målet senest julen 2013).

Disse kursene varer over 8 ukentlige møter, og dette koster da 1900 kr per kurs (pluss en grunnbok til 400 kr som kjøpes kun på aller første kurs).

På bakgrunn av dette, sendte jeg altså en e-post til både NAV og HELFO der jeg spurte om det var noen mulighet for å få dekt denne kursavgiften (enten helt eller delvis) gjennom en eller annen støtteordning, med tanke på at dette er en utgift knyttet opp mot min fremtidige helse.

Fra NAV fikk jeg følgende svar:

Det er HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) som behandler spørsmål om dekning av helsebehandling og refusjon av legemidler.

Og fra  HELFO fikk jeg følgende svar:

HELFO har ikke noe dekning av dette.

Dermed sier de indirekte at det norske helsevesenet er ikke interessert i at jeg tar initiativ til å forbedre min egen helse, eller i å hjelpe meg med dette, og dette er et svært dårlig signal å sende ut til det norske folk.

Ved hjelp av Grete Roede har jeg gått ned over 30 kg siden januar, og jeg er nå nede i en BMI på 52,7. Dette er fortsatt klassifisert som helseskadelig overvekt, men det er betydelig mindre enn jeg var tidligere, og jeg er nå snart gjennom mitt fjerde kurs, og kommer garantert til å ta fatt på mitt femte kurs like etterpå (som også blir siste kurs som arrangeres før jul). Jeg hadde en pause i juli, ettersom min kursleder hadde sommerferie (Maxi-kurs arrangeres kun 3 steder i hele fylket: Ålesund, Molde og Volda), og jeg må også ta en pause fra kurs i selve juletiden også (siste møte før jul er 10. desember, i følge min beregning), men jeg er forberedt på å fortsette også etter nyttår.

Jeg er altså godt på vei mot mitt mål om å gå ned i vekt, men det frustrerer meg at det offentlige ikke har noen som helst ordning for å hjelpe folk i samme situasjon til det samme uten at man må enten være i en desperat situasjon eller ha mulighet til å ta seg fri fra jobb. Jeg har ingenting mot å dokumentere min vektnedgang ovenfor det offentlige dersom jeg hadde fått enten full eller delvis støtte til kursavgift, dyrere matvarer (lettprodukter), nødvendige treningsklær og/eller avgifter til treningsstudio/-opplegg. Jeg hadde til og med tatt i mot adgang til et treningopplegg arrangert av det offentlige etter arbeidstid (som ikke nødvendigvis trenger å være arrangert gjennom min arbeidsgiver); enten finnes ikke slike typer treningsopplegg arrangert av det offentlige (for ansatte i privat sektor), eller så er det veldig dårlig informert dersom et slikt opplegg faktisk finnes (evt. tips om dette tas i mot med stor takk).

Og dette betalte jeg for?

24.10.2011 16:37

Da jeg skulle hjem fra en liten handletur i bysentrum lørdag, fant jeg ut at jeg trengte å “late vatnet”, som det heter. Denne trangen var såpass stor at det ikke kunne vente til jeg kom hjem, og selv om jeg egentlig ikke liker å måtte betale for tilgang til et dobesøk, var jeg såpass langt nok unna at jeg ikke hadde noe valg hvis jeg i tillegg skulle rekke bussen (som fra dette tidspunktet kun skulle gå én gang i timen) uten at det ble noe “lekkasje”. Men må man, så må man, og jeg fikk vekslet til en mynt jeg kunne putte på for å lette på trykket mitt. Jeg ble noe skuffet over det jeg fant på Rutebilstasjonen i Ålesund sentrum (så det er sagt).

Bildet lyver ikke, taklyset på dette toalettet skinte faktisk blått, og det så ikke ut som noen hadde gjort noe godt vedlikehold på flere år. Det var faktisk såpass ille at jeg måtte bare ta noen bilder av dette, for å belyse dette skammens toalett. Det var fortsatt tagging med tusj på områder av vegg, dør og tak (!), og det var tydelige merker etter ting som tidligere har hengt på veggen av forskjellige typer dispensere. Såpedispenseren så ut som den var kjøpt på billigsalg, og papirholderen ved vasken var tom, så jeg måtte tørke hendene med toalettpapir.

Og hvor mye måtte jeg ut med for dette? Hele 10 kroner. TI KRONER. For dette. Det var egentlig ikke verdt pengene. Det var heller en siste utvei for å unngå våte flekker i buksa.

Hvis de virkelig har tenkt å gjøre seg fortjent til disse ti kronene, må de gjøre drastiske forbedringer på hele opplevelsen, og det trenger ikke koste så grusomt mye heller. Jeg vil tro at folk flest, som meg, vegrer seg for å bruke dette toalettet uten at det er en skikkelig nødssituasjon. Jeg liker fargen blå, men ikke som eneste lyskilde. I håp om at de som eier og/eller driver dette toalettet leser dette, vil jeg foreslå følgende:

  • Skift lysfargen til hvitt eller en varmere farge. Jeg vet at enkelte bruker dette blåe lyset for at sprøytebrukere ikke skal bruke toalettet som et sprøyterom (og blåfargen skal gjøre det vanskelig å kunne se blodårer), men det gjør det vanskelig for alle andre også. Og sprøytebrukere kan enkelt ha med seg en lommelykt for å gjøre sitt likevel.
  • Ny maling på dør og tak. Dette for å fjerne grafittien som er der.
  • Skikkelig rengjøring av vegger. Bruk gjerne Jif Baderom eller andre vaskemidler beregnet på fliser, og bruk stålsparkel eller isskrape i metall for å skrape vekk rester av utstyr og dispensere som er fjernet. Dere må nok gå over alle vegger i flere omganger, både med vaskemiddel og verktøy.
  • Fikse låsemekanismen i døren, og merke denne bedre. Akkurat nå står det et lite skilt om hvordan man låser og åpner døren fra innsiden. Problemet er bare at det er to låsemekanismer der, og dette skiltet sier ingenting om hvilken man skal bruke. Det er mer intuitivt å bruke dørhåndtaket for å åpne døren fra innsiden, fremfor å krongle seg gjennom en låsemekanisme. Jeg anser meg selv som noenlunde lettlært, men jeg måtte bruke et minutt eller to på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg ut, og det selv med “instruksjonsskiltet” på døren. Selve låsen må forbedres, og gjerne skilte med piler hvilken retning som må vris for å åpne døren.
  • Såpedispenser og papir. En såpedispenser på et slikt toalett skal helst stå i stil med resten av inventaret, og da holder det ikke med en dispenser fra Europris eller First Price som står på selve vasken. Det må også etterfylles med papir av alle slag; sørg for at der er nok toalettpapir, gjerne med en ekstrarull montert like ved dersom det skulle gå tomt, og sørg for at det alltid er fullt med tørkepapir til hendene. Dersom dispenseren bruker en stabel med tørkepapir, slik det så ut til i dette tilfellet, fyll alltid på til topps, selv om det ikke er tomt i holderen.
  • Oftere vedlikehold. Det bør komme noen innom for å vaske og sjekke tilstanden minst én gang for dag, hver dag det holdes åpent (og er tilgang til toalettet). Ved hvert vedlikeholdsbesøk, etterfyll med papir og såpe, og vask gulv, toalettskål og håndvask (skjønt, ikke nødvendigvis i nettopp den rekkefølgen), og da både i og rundt de to sistnevnte.
  • Skift ut myntapparatene. Det ser ut som disse myntapparatene man putter på for å få tilgang til toalettet var plassert der på 1980-tallet, og har ikke vært skiftet ut siden. Jeg vil tro at det er kommet mer moderne apparat i dag, som også kan veksle mynt der dette er nødvendig. Dette er ikke så nødvendig å skifte ut, men det kan i det minste være en idé å skifte ut etiketten på myntboksen med noe av litt nyere dato, og fjerne gamle etiketter fullstendig.
  • Se gjerne om det går an å senke prisen litt. Hele 10 kroner virker litt kunstig høyt, spesielt når nærmeste kjøpesenter tar 5 kroner for adgang til sine toaletter.

Jeg vil tro at en slik oppussing vil koste rundt tusenlappen i materiell (ikke medregnet timesarbeid) per toalett, men dette vil forbedre kundeopplevelsen betraktelig, og gjøre at man føler at det er verdt prisen man må betale. Det skal ikke så mye til.

Skrudde vilkår i NRK-lisensen

12.09.2011 19:18

Noen pågående nyhetssaker i det siste rundt NRK-lisensen gjorde meg såpass irritert at jeg bare måtte sende en e-post til de som styrer med slike ting; kulturministeren (og kulturdepartementet), lisensavdelingen i NRK, Medietilsynet, og ikke minst, de to journalistene som la ut de to siste nyhetssakene hos VG Nett. Jeg føler for å også oppdatere mine lesere om disse tingene samtidig, så jeg vil gjengi hele min e-post i uredigert form her på min blogg, noe jeg også vil gjøre med eventuelle svar og videre korrespondanse rundt denne saken (jeg gjengir selvfølgelig ikke e-postsvar som enten ikke har med saken å gjøre eller som avsenderen spesifikt har bedt meg om å ikke gjengi).

Min første melding er da som følger (med bare noen få endringer i formateringen):

Hei,

Jeg leste i dag på VG Nett to artikler som omhandlet strenge vilkår i NRK-lisensen. Den første artikkelen handlet spesifikt om to personer som hadde vært utsatt for brann der deres TV-apparater hadde gått tapt i brannen, og som møtte liten vilje fra lisensavdelingen i NRK til å yte service for noen som gikk gjennom en tøff periode. Den andre artikkelen håndterte de strenge lisensvilkårene på litt mer generell basis. Etter å ha bekreftet mine mistanker ved en gjennomlesing av de faktiske lovene og forskriftene rundt dette, la jeg igjen en svært irritert kommentar under den førstnevnte artikkelen. Jeg vil gjerne gjenta min kommentar her (lettere omskrevet), adressert til de sentrale organene og personene rundt denne saken, inkludert de to journalistene som sto bak nyhetssaken hos VG Nett.

Først av alt, her er lenker direkte til de artiklene det gjelder:

Jeg vil også si at dette ikke er første gang jeg hører om en slik sak, og det gjør meg provosert at ingen hos NRK, Medietilsynet, Kulturdepartementet, eller tilsvarende politisk hold klarer å se at noe må gjøres med slike strenge vilkår – jeg tenker bare på at til og med straffeloven har formildende omstendigheter.

Det er veldig trist at lisensavdelingen i NRK ikke klarer å yte service for de som har vært utsatt for noe som husbrann. Spesielt dette stusser jeg på (sitat):

“Nilsen fikk klar beskjed om at hun skulle ha gitt beskjed før lisensperioden startet 1. januar.”

Jeg kan bare tenke meg hvordan en slik beskjed hadde foregått; “Hei, jeg skulle gjerne ha stoppet lisensavgiften min, ettersom huset mitt kommer til å brenne ned 18. januar, altså om fire uker.”

Det er rett og slett høl i hodet (for å bruke et slikt uttrykk) at det skal være såpass strengt og uvilje hos NRK på slike hendelser.

Jeg leste også gjennom hele den forskriften som Freddy Lysfjord siterer en paragraf fra, og jeg synes det er skremmende at det er absolutt null slingringsmonn i loven med tanke på ting som er utenfor vår kontroll. Selv om du skulle bli utsatt for brann eller naturkatastrofer som ødelegger mottakeren helt, eller blir utsatt for lengre ufrivillig sykehusopphold (ulykker, koma, osv) eller dø, så må du betale lisensavgiften (selv om du ikke er i stand til å betale noe som helst av regninger). Det er ingenting i loven som gir fritak fra lisensavgiften i slike tilfeller, og dette burde ha vært gjort noe med for lengst.

Og jeg må nesten sitere en av de mer tåpelige utsagnene fra Freddy Lysfjord, avdelingslederen i NRK Lisensavdelingen:

[..] ”Men dersom en person dør før ny termin begynner er vedkommende selvsagt ikke lenger avgiftspliktig for den nye terminen.”

Kort sagt, hvis en person dør for eksempel 3. januar eller 5. juli, er vedkommende avgiftspliktig for neste periode? Hvem skal i så fall betale denne avgiften? Gjenferdet til denne personen? Hva med å bruke §5d i forskriften om fjernsynsmottakere? Hvis man er død, vil man da ikke kunne regnes som noen som ”varig er sterkt funksjonshemmet slik at det er vanskelig for dem å bevege seg utenfor boligen eller å få kontakt med andre”? Man vil da være såpass funksjons-”hemmet” at man ikke kan bevege seg noen steder (verken innenfor eller utenfor noen som helst bolig), og til tross for påstander fra såkalte ”klarsynte”, tviler jeg sterkt på at den døde kan få kontakt med noen som helst. Dette er da å sette denne problemstillingen helt på spissen, ettersom generelle avtalesammenhenger vil avslutte et kontraktsforhold på en skånsom måte dersom den ene parten skulle falle fra.

Ettersom NRKs lisensavdeling sier at det ikke finnes noen formildende omstendigheter, burde det ikke egentlig ha vært tilgang til nettopp formildende omstendigheter i lovforskriftene for slike tilfeller? Man kan jo ikke kreve at å kontakte NRKs lisensavdeling skal være en av de første tingene man må gjøre i forbindelse ekstreme forhold som brann og naturkatastrofer? De som har vært utsatt for slike ekstreme hendelser, og også pårørende til ulykkesofre, sykehuspasienter og avdøde, har gjerne andre og viktigere ting å tenke på enn å avbestille NRK-lisensen for neste periode.

Men også med tanke på at per i dag, må alle, etter at de siste senderene av analoge TV-signaler ble slukket, ut med et månedsbeløp til en eller annen signalleverandør (enten det er digitalt bakkenett, kabel-TV eller parabol) for å i det hele tatt motta signaler (eller kjøpe en signalboks fra RiksTV for å kun motta NRK-kanalene), mener jeg også at NRK-lisensen i sin nåværende form har utspilt sin rolle. Jeg mener da også at lisensen enten blir fjernet helt og/eller blir bakt fullstendig inn i månedsprisen man betaler til RiksTV, Canal Digital, Get, Viasat, eller en av de andre leverandørene. I sistnevnte tilfeller kan det da også være tilfeller der det er muligheter for redusering eller frafall av lisensdelen av denne månedsleien i spesialtilfeller (blant annet de unntakene som nevnes i §5 i dagens forskrift).

Dere som har kultur og medier som sentrale virksomhetsområder trenger virkelig å få gjort noe med dette snarest.

Med vennlig hilsen,

[..]

Valg 2011

09.09.2011 16:31

Nå nærmer vi oss slutten av valget og valgkampen for 2011. Kommende mandag er selve valgdagen, og i dag (fredag) er siste mulighet for forhåndsstemming.

Jeg er såpass “heldig” at jeg bor i en av de kommunene som er med på prøveordningen med stemming over nettet, og det gikk forholdvist smertefritt da jeg gjorde min plikt hjemmefra onsdag kveld. Slik jeg opplevde det, krever denne ordningen at Java er installert på maskinen, men noen jeg kjenner hadde problemer med dette fra sin Mac, så systemene er foreløpig ikke helt perfeksjonert. Jeg vil tro at dette vil bli løst hvis ordningen skal utvides ved stortingsvalget i 2013, og jeg håper virkelig at stemming via nett er noe som vil videreføres til senere valg.

Med tanke på at det nå er lokalvalg (kommune og fylke), valgte jeg å gå bort fra det partiet jeg vanligvis stemmer på, og satte heller ned en liste over interessante partier på venstresiden (ettersom jeg er sosialist i mitt hjerte), og gikk for et parti som ville sette enkelte lokale saker på dagsorden (og hva de ville gjøre med dette).

En av disse sakene er da diskusjonen rundt det å opprette bompengering rundt Ålesund, slik det har vært i Oslo ganske lenge nå. Dette er en ordning som jeg er sterkt imot, og jeg mener at dette vil være en sterkt medvirkende faktor til å drepe næringslivet og boforhold i byen vår. De som er for en slik bomring vil kanskje peke på økt bruk av kollektivtrafikk, men dette gjelder nok dessverre ikke for alle. Vår by er rett og slett for liten for en slik type ordning (beregnet folketall for Ålesund kommune nærmer seg 44.000 i disse dager).

La meg ta et lite Min mor og stefar jobber begge i Spjelkavika, som da vil være utenfor bomringen, men bor i boligfeltet Fjelltun. På Fjelltun går det i dag buss tidligst 07:15 om morgenen, neste buss er da 07:50 og deretter går det en buss i gjennomsnitt hvert 40. minutt gjennom dette boligfeltet. Min mor må noen dager begynne 07:30, og må dermed spasere ned til hovedveien for å ta bussen derfra. Hvis hun skal være fremme i tide, må hun begynne å gå hjemmefra klokken 6 om morgenen (og er da fremme på jobb like før 07:00 – det er enten denne bussen eller den som går 35 minutter senere, og da kommer hun jo for sent). Til vanlig bruker hun ganske nøyaktig 15 minutter med bil hver vei, så da må hun velge mellom en reisevei på til sammen 2 ekstra timer hver dag, eller å bruke opp mot 200 kr per dag bare for å få lov til å gå på jobb.

Det henger ikke sammen, og hun er ikke alene om en slik situasjon. Ikke alle er i en posisjon der de kan ta kollektivtrafikk til og fra jobb, og ettersom buss er det eneste kollektivtilbudet her i byen, passer ikke en bomringordning for vår by. Det kan hende at en bomring passer for andre større byer, men Ålesund er ikke en av disse.

Derfor falt valget mitt denne gangen på et av partiene som ønsker at en slik ordning skal utsettes for en folkeavstemming, som vil være mer demokratisk måte fremfor at politikerne overkjører oss med en såpass omfattende endring av bymiljøet.

En annen ting som har frustrert meg over valgkampen den siste tiden, og for så vidt også under alle lokalvalg, er at de forskjellige partilederene reiser rundt i Norges land for å drive valgkamp. Jeg føler at dette blir helt feil, ettersom det er de lokale sakene som er på dagsorden, vi trenger ikke en generell gjentakelse av hva de forskjellige partiene står for sentralt. Jeg vil mye heller høre hva de aktuelle listekandidatene vil gjøre for lokalsamfunnet. Hvis jeg skulle f.eks. høre fra valgkampen til SV, ville det være mer interessant å høre hva Anders Lindbeck, Eirinn Landgren eller Rune Kleiven hadde å si (disse tre er SVs toppkandidater for kommunevalget i Ålesund – jeg lette opp dette), fremfor å høre fra Kristin Halvorsen. Det blir feil for toppolitikerene å reise på Norgesturné under et lokalvalg, og enda verre blir det når de reiser rundt i en buss som er ulovlig enkelte steder.

Dessverre er tendensen at disse sentrale politikerne ikke lærer seg hva folk faktisk vil, og vi kommer nok til å se samme oppførsel om igjen ved neste lokalvalg om 4 år.

Jeg har for min del allerede stemt, og hvis du ikke stemmer selv, vil jeg si som en valgreklame på NRK i 2005 sa: “Da har du valgt leverpostei“. Med andre ord, det å frasi seg retten til å stemme ved valget, er også et valg. Og da mener jeg at du også frasier deg retten til å klage over de folkevalgte.

En trist dag for norsk personvern

05.04.2011 02:12

Det ble for kort tid siden vedtatt i Stortinget at Norge skal innføre datalagringsdirektivet, der alle teletrafikk og nettrafikk skal loggføres og lagres i seks måneder.

Som jeg og mange andre har sagt i diskusjoner (riktignok ikke her), vil dette føre både til svekket personvern for alle oss borgere og til høyere kostnader hos tele- og dataleverandører landet over.

La meg først takle mitt syn på svekket personvern i denne saken. I gjennomføringen av datalagringsdirektivet vil alle borgere teknisk sett bli overvåket som potensielle kriminelle, enten du har gjort noe eller ikke. Mange vil nok si at hvis du ikke har gjort noe, har du heller ingenting å skjule. Det kan så være, men det holder ikke nødvendigvis å ha gjort noe kriminelt for at dataene som er lagret på deg kan brukes. Det holder at du tilfeldigvis har befunnet deg i nærområdet av en kriminell, og dermed en potensiell mistenkt som medskyldig.

Og med en slik type overvåkning på plass, er også terskelen for høynet overvåkning blitt senket. Altså, hvis du allikevel har blitt vant med og har godtatt en overvåkning av din posisjon, hvorfor ikke øke innsatsen litt og rette et kamera i alle retninger? Eller i alle hjem? Du har jo ingenting å skjule, har du vel?

Les boken “1984” av George Orwell, eller se filmatiseringen med samme navn, så kanskje du ser hva vi kan ha i vente om vi ikke stopper politikerene. Med datalagringsdirektivet har vi tatt første steg mot en slik type fremtid. Storebror ser deg.

Tilhengere av datalagringsdirektivet, som Kripos, er glad i å påpeke at overgripere (som f.eks. pedofile) kan gå fri om ikke datalagringsdirektivet innføres. Dette er et farlig kort å spille ut. Hvor mange saker kunne ha vært løst om en slik mengde trafikkdata hadde vært tilgjengelig? Ikke mange. Jeg mener på å huske at kanskje opptil én ekstra kriminalsak i året ville kunne oppklares ved hjelp av data gjennom datalagringsdirektivet. Er det da egentlig verdt det?

Mens vi fortsatt er inne på temaet personvern er det også en trist dag for de som ønsker å være anonyme, som f.eks. varslere i bedrifter/organisasjoner og kilder for journalister.

Det skal visstnok også være klart for at private aktører også skal kunne ha tilgang til disse lagringsdataene, så lenge disse er forhåndsklarert. Så langt er det bare én eneste privat aktør som har en slik type konsesjon på utvidet prøvetid, nemlig piratjegererne i advokatfirmaet Simonsen. Dette advokatfirmaet har gang på gang vist seg å være storeslem i jakten på de som driver med ulovlig fildeling, uansett om dette er i liten skala eller stor skala.

Jeg har tidligere uttalt meg om en slik type piratjakt, og jeg mener fortsatt at en slik juridisk etterfølging er en bortkastet bruk av penger og andre ressurser. Hadde det ikke vært for pengene som musikk- og filmbransjen bruker på å sette inn ressurser og advokater på alle som driver med ulovlig fildeling av opphavsbeskyttet materiale, hadde tapet de påberoper seg som følge av fildeling vært mye mindre, kanskje til og med ned i under halvparten av tapet på global basis. En slik forfølgelse setter fokus på feil andel av fildelere. På mange DVDer i min samling føler jeg at jeg blir beskyldt og/eller behandlet som en potensiell kriminell i et visst introklipp (mange vet sikkert hva jeg sikter til). På noen av DVDene i min samling er det en annerledes introvideo med meldingen “takk for at du støtter oss ved å kjøpe innhold på lovlig vis” (jeg kan faktisk telle denne typen på én hånd, og det er fra en samling som i skrivende stund teller i underkant av ett tusen DVD-plater/bokser). En slik type introvideo gir meg en god følelse inni meg, og motiverer meg til å kjøpe mer av min underholdning på lovlig vis. Dette må da være en bedre bruk av ressurser enn å behandle alle som potensielle forbrytere? Gjennom bruk av introvideoen som nærmest beskylder meg for å bedrive kriminelle handlinger, gir den meg en følelse av “siden jeg likevel blir behandlet som en kriminell… én piratkopiert nedlasting gjør vel ikke noe fra eller til?” – og det er en farlig tankerekke, spesielt med tanke på hva intensjonen med den kampanjen er.

Tilbake til det egentlige temaet, datalagringsdirektivet krenker personvernet til oss alle ved å behandle alle som potensielle lovbrytere, og dermed gir en “unnskyldning” til å overvåke alle. Jeg kan tenke meg at hvis Erne Solberg (i Høyre, som har vært den store pådriveren for datalagringsdirektivet) hadde fått et overvåkningskamera installert av myndighetene på kontoret sitt, eller eventuelt utenfor kontordøren sin, hadde det nok blitt andre boller. Har hun noe å skjule, kanskje?

Og så var det over til dette med høyere kostnader, da. Hver websideadresse, e-postmelding (riktignok bare adressene til avsender og mottaker) og tekstmelding/telefonsamtale (også her bare nummer til avsender og mottaker) skal lagres. Det å skulle lagre seks måneder med slike loggdata krever lagringsplass, og lagringsplass koster – spesielt med tanke på tilgjengelighet (speiling av data), sikkerhet (hvis dataene skal kryptereres tar også dette ekstra lagringsplass) og backup av data vil kreve noen ekstra harddisker i året (hvis man tar slitasje inn i betraktningen). Hvem skal ta regningen? Jeg er nok redd for at hver enkelt aktør må legge ut for dette. Og hvor skal aktørene tjene inn igjen denne ekstra kostnaden? Jo, med dyrere tjenester for hver av oss.

Er det da egentlig verdt det for en så liten potensiell gevinst?

I de uoppklarte sakene hos politiet (og andre politimyndigheter) er det mangel på ressurser for å etterfølge sakene som ligger til grunn, ikke datagrunnlaget i bunn. Kripos og andre politimyndigheter foretrekker visst å legge ut overgriperkortet fremfor å fokusere på at de faktisk er i bakleksa med de aller fleste andre saker de har liggende (blant annet også andre overgrepssaker som er like grove). Gjør jobben deres, folkens! Sett fokus på å skaffe flere ressurser for å øke den generelle oppklaringsprosenten slik at vi til stadigheter slipper å se saker som blir “henlagt pga. bevisets stilling”, til tross for at den som anmelder saken leverer inn tonnevis av bevis sammen med anmeldelsen sin, gjerne med videoopptak som viser forbryteren i aksjon (og dermed tatt på fersk gjerning). Det er altfor mange saker som blir henlagt på denne måten, eller som bare ligger og blir foreldet.

Høyre har i saken med datalagringsdirektivet på mystisk vis klart å få Arbeiderpartiet med på laget, og dermed sikret seg flertall nok til å overkjøre resten av partiene på Stortinget, og til tross for at det også var noen få representanter for Høyre som også stemte imot datalagringsdirektivet, ble det altså vedtatt med 89 stemmer for, og 80 stemmer mot.

Det er tydelig at det er svært få som hører på oss fagpersoner som nå får dumpet ansvaret med å innføre slike lagringsordninger i fanget. Vi sitter på kunnskap og erfaringer om slik type overvåkning, og de fleste av oss er da mot dette direktivet. Vi blir rett og slett ikke tatt på alvor.

Norge står forresten utenfor EU, men vi er i toppsjiktet når det gjelder innføring av EU-direktiv. Og som EØS-land står vi litt friere til å nekte å innføre enkelte direktiv. Datalagringsdirektivet burde ha vært ett av disse.

Det er altså en trist dag for personvern i Norge når datalagringsdirektivet trer i kraft fra og med 2012. Jeg håper inderlig at det fortsatt er tid til å anke avgjørelsen slik at direktivet kan stoppes i tide.

Ferie i USA, del 2 av 2

13.09.2010 17:02

This article is intended for Norwegians who’d like to repeat my vacation last year, either in whole or in part. It contains information on travel, booking and other travel tips when going on vacation to either Las Vegas (Nevada), Orlando (Florida), or both.

Min ferie i fjor sommer (2009) gikk til for første gang utenfor Europa, destinasjon USA, og jeg reiste helt alene. Nå i etterkant tenkte jeg å dele noen tips basert på mine egne erfaringer både i planleggingen og under selve reisen. Jeg føler at disse kan være til nytte for andre som kan tenke seg å reise til USA, og kanskje alene.

Dette er del 2 av 2 i artikkelserien rundt dette temaet. For planleggingsprosessen og innkjøp før avreise, sjekk del 1 i denne serien. Denne delen vil ta for seg selve reisen. (more…)

Forsinket bloggpost

05.09.2010 09:04

De som følger denne bloggen, vil kanskje legge merke til at jeg ennå ikke har kommet med andre og siste del i serien om feriereise til USA. Dette kommer mest av en spesiell nyhetssak som gjelder nordmenn nettopp i Las Vegas.

* Dagens IT: Norske Visa-kort forbudt i Las Vegas

Et slikt forbud ville da umuliggjøre en skikkelig reise til Las Vegas spesifikt, så jeg la min artikkel på is i påvente av en oppdatering.

* Dagens IT: – Loven er skivebom

* Dagens IT: Strandet på Kypros

Som dere kan se, så rammer en slik lov mye bredere enn bare gambling. Dessuten vil de som virkelig er spilleavhengige uansett klare å finne en omvei rundt en slik lovgivning, så det ville bare ramme alle oss andre. Så å si alle hotell på “The Strip” i Las Vegas er såkalte casinohotell, dvs. de er delt inn i to deler – en casinodel og en hotelldel – men begge deler regnes da under ett når det kommer til betalinger. Dermed vil en gjest på bl.a. The Venetian med et norsk kredittkort ikke kunne sjekke skikkelig inn på rommet med sitt kort for løpende utgifter (romservice og ting som settes på rommet – hvis man har fulgt mine anbefalinger i del 1 av artikkelen, har man nemlig allerede forhåndsbetalt for selve oppholdet til et online reisebyrå), og man må da være nødt til å ha med flere kredittkort på reisen slik at man kan ta ut kontanter etter hvert som maksgrensen er brukt opp på hvert kredittkort (altså maksimalt beløp for en spesifikk tidsperiode).

Først nå nylig har jeg lagt merke til enda en oppfølgingsartikkel rundt dette temaet, der kulturminister Anniken Huitfeldt kommer til å se nærmere på saken og vurdere å endre loven. Det er da håp i hengende snøre at loven kanskje er fjernet igjen i tide til neste år.

* Dagens IT: Huitfeldt vil se på «kasinoloven»

Jeg vil i løpet av den neste uken fullføre artikkelserien for de som skulle ønske å gjøre et forsøk på denne turen til neste år. Allerede nå har Expedia.no åpnet for bestilling av reise (fly+hotell) for juli 2011, for de som skulle være interessert.

* Ferie i USA, del 1 av 2

* Ferie i USA, del 2 av 2

Ferie i USA, del 1 av 2

15.04.2010 03:40

This article is intended for Norwegians who’d like to repeat my vacation last year, either in whole or in part. It contains information on travel, booking and other travel tips when going on vacation to either Las Vegas (Nevada), Orlando (Florida), or both.

Nå som jeg har reist til USA selv, tenkte jeg å dele noen tips basert på mine egne erfaringer både i planleggingen og under selve reisen. Jeg ser på dette som en mulighet for å korte ned på tid folk trenger å bruke på planlegging i forkant av en ferietur til USA.

April er allerede godt i gang, og da er det faktisk en passende tid å begynne planleggingen og ikke minst bestille reisen. Er man tidlig ute, kan man slippe mye av ventetider og samtidig finne noen gode kupp på reiser. Selv begynte jeg planleggingen i midten av mars, og gjennomførte bestillingen i begynnelsen av april.

For å unngå overraskelser underveis, vil jeg anbefale å lese kjapt gjennom hele denne artikkelen før du reiser for å unngå overraskelser.

Dette er del 1 av 2 i en kort artikkelserie rundt dette temaet. For selve reisen og oppholdet, sjekk del 2 i denne serien. Denne delen vil ta for seg planleggingsprosessen og innkjøp før avreise. (more…)