NeonNero cam

Archive for the ‘norsk’ Category

Og dette betalte jeg for?

24.10.2011 16:37

Da jeg skulle hjem fra en liten handletur i bysentrum lørdag, fant jeg ut at jeg trengte å “late vatnet”, som det heter. Denne trangen var såpass stor at det ikke kunne vente til jeg kom hjem, og selv om jeg egentlig ikke liker å måtte betale for tilgang til et dobesøk, var jeg såpass langt nok unna at jeg ikke hadde noe valg hvis jeg i tillegg skulle rekke bussen (som fra dette tidspunktet kun skulle gå én gang i timen) uten at det ble noe “lekkasje”. Men må man, så må man, og jeg fikk vekslet til en mynt jeg kunne putte på for å lette på trykket mitt. Jeg ble noe skuffet over det jeg fant på Rutebilstasjonen i Ålesund sentrum (så det er sagt).

Bildet lyver ikke, taklyset på dette toalettet skinte faktisk blått, og det så ikke ut som noen hadde gjort noe godt vedlikehold på flere år. Det var faktisk såpass ille at jeg måtte bare ta noen bilder av dette, for å belyse dette skammens toalett. Det var fortsatt tagging med tusj på områder av vegg, dør og tak (!), og det var tydelige merker etter ting som tidligere har hengt på veggen av forskjellige typer dispensere. Såpedispenseren så ut som den var kjøpt på billigsalg, og papirholderen ved vasken var tom, så jeg måtte tørke hendene med toalettpapir.

Og hvor mye måtte jeg ut med for dette? Hele 10 kroner. TI KRONER. For dette. Det var egentlig ikke verdt pengene. Det var heller en siste utvei for å unngå våte flekker i buksa.

Hvis de virkelig har tenkt å gjøre seg fortjent til disse ti kronene, må de gjøre drastiske forbedringer på hele opplevelsen, og det trenger ikke koste så grusomt mye heller. Jeg vil tro at folk flest, som meg, vegrer seg for å bruke dette toalettet uten at det er en skikkelig nødssituasjon. Jeg liker fargen blå, men ikke som eneste lyskilde. I håp om at de som eier og/eller driver dette toalettet leser dette, vil jeg foreslå følgende:

  • Skift lysfargen til hvitt eller en varmere farge. Jeg vet at enkelte bruker dette blåe lyset for at sprøytebrukere ikke skal bruke toalettet som et sprøyterom (og blåfargen skal gjøre det vanskelig å kunne se blodårer), men det gjør det vanskelig for alle andre også. Og sprøytebrukere kan enkelt ha med seg en lommelykt for å gjøre sitt likevel.
  • Ny maling på dør og tak. Dette for å fjerne grafittien som er der.
  • Skikkelig rengjøring av vegger. Bruk gjerne Jif Baderom eller andre vaskemidler beregnet på fliser, og bruk stålsparkel eller isskrape i metall for å skrape vekk rester av utstyr og dispensere som er fjernet. Dere må nok gå over alle vegger i flere omganger, både med vaskemiddel og verktøy.
  • Fikse låsemekanismen i døren, og merke denne bedre. Akkurat nå står det et lite skilt om hvordan man låser og åpner døren fra innsiden. Problemet er bare at det er to låsemekanismer der, og dette skiltet sier ingenting om hvilken man skal bruke. Det er mer intuitivt å bruke dørhåndtaket for å åpne døren fra innsiden, fremfor å krongle seg gjennom en låsemekanisme. Jeg anser meg selv som noenlunde lettlært, men jeg måtte bruke et minutt eller to på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg ut, og det selv med “instruksjonsskiltet” på døren. Selve låsen må forbedres, og gjerne skilte med piler hvilken retning som må vris for å åpne døren.
  • Såpedispenser og papir. En såpedispenser på et slikt toalett skal helst stå i stil med resten av inventaret, og da holder det ikke med en dispenser fra Europris eller First Price som står på selve vasken. Det må også etterfylles med papir av alle slag; sørg for at der er nok toalettpapir, gjerne med en ekstrarull montert like ved dersom det skulle gå tomt, og sørg for at det alltid er fullt med tørkepapir til hendene. Dersom dispenseren bruker en stabel med tørkepapir, slik det så ut til i dette tilfellet, fyll alltid på til topps, selv om det ikke er tomt i holderen.
  • Oftere vedlikehold. Det bør komme noen innom for å vaske og sjekke tilstanden minst én gang for dag, hver dag det holdes åpent (og er tilgang til toalettet). Ved hvert vedlikeholdsbesøk, etterfyll med papir og såpe, og vask gulv, toalettskål og håndvask (skjønt, ikke nødvendigvis i nettopp den rekkefølgen), og da både i og rundt de to sistnevnte.
  • Skift ut myntapparatene. Det ser ut som disse myntapparatene man putter på for å få tilgang til toalettet var plassert der på 1980-tallet, og har ikke vært skiftet ut siden. Jeg vil tro at det er kommet mer moderne apparat i dag, som også kan veksle mynt der dette er nødvendig. Dette er ikke så nødvendig å skifte ut, men det kan i det minste være en idé å skifte ut etiketten på myntboksen med noe av litt nyere dato, og fjerne gamle etiketter fullstendig.
  • Se gjerne om det går an å senke prisen litt. Hele 10 kroner virker litt kunstig høyt, spesielt når nærmeste kjøpesenter tar 5 kroner for adgang til sine toaletter.

Jeg vil tro at en slik oppussing vil koste rundt tusenlappen i materiell (ikke medregnet timesarbeid) per toalett, men dette vil forbedre kundeopplevelsen betraktelig, og gjøre at man føler at det er verdt prisen man må betale. Det skal ikke så mye til.

Skrudde vilkår i NRK-lisensen

12.09.2011 19:18

Noen pågående nyhetssaker i det siste rundt NRK-lisensen gjorde meg såpass irritert at jeg bare måtte sende en e-post til de som styrer med slike ting; kulturministeren (og kulturdepartementet), lisensavdelingen i NRK, Medietilsynet, og ikke minst, de to journalistene som la ut de to siste nyhetssakene hos VG Nett. Jeg føler for å også oppdatere mine lesere om disse tingene samtidig, så jeg vil gjengi hele min e-post i uredigert form her på min blogg, noe jeg også vil gjøre med eventuelle svar og videre korrespondanse rundt denne saken (jeg gjengir selvfølgelig ikke e-postsvar som enten ikke har med saken å gjøre eller som avsenderen spesifikt har bedt meg om å ikke gjengi).

Min første melding er da som følger (med bare noen få endringer i formateringen):

Hei,

Jeg leste i dag på VG Nett to artikler som omhandlet strenge vilkår i NRK-lisensen. Den første artikkelen handlet spesifikt om to personer som hadde vært utsatt for brann der deres TV-apparater hadde gått tapt i brannen, og som møtte liten vilje fra lisensavdelingen i NRK til å yte service for noen som gikk gjennom en tøff periode. Den andre artikkelen håndterte de strenge lisensvilkårene på litt mer generell basis. Etter å ha bekreftet mine mistanker ved en gjennomlesing av de faktiske lovene og forskriftene rundt dette, la jeg igjen en svært irritert kommentar under den førstnevnte artikkelen. Jeg vil gjerne gjenta min kommentar her (lettere omskrevet), adressert til de sentrale organene og personene rundt denne saken, inkludert de to journalistene som sto bak nyhetssaken hos VG Nett.

Først av alt, her er lenker direkte til de artiklene det gjelder:

Jeg vil også si at dette ikke er første gang jeg hører om en slik sak, og det gjør meg provosert at ingen hos NRK, Medietilsynet, Kulturdepartementet, eller tilsvarende politisk hold klarer å se at noe må gjøres med slike strenge vilkår – jeg tenker bare på at til og med straffeloven har formildende omstendigheter.

Det er veldig trist at lisensavdelingen i NRK ikke klarer å yte service for de som har vært utsatt for noe som husbrann. Spesielt dette stusser jeg på (sitat):

“Nilsen fikk klar beskjed om at hun skulle ha gitt beskjed før lisensperioden startet 1. januar.”

Jeg kan bare tenke meg hvordan en slik beskjed hadde foregått; “Hei, jeg skulle gjerne ha stoppet lisensavgiften min, ettersom huset mitt kommer til å brenne ned 18. januar, altså om fire uker.”

Det er rett og slett høl i hodet (for å bruke et slikt uttrykk) at det skal være såpass strengt og uvilje hos NRK på slike hendelser.

Jeg leste også gjennom hele den forskriften som Freddy Lysfjord siterer en paragraf fra, og jeg synes det er skremmende at det er absolutt null slingringsmonn i loven med tanke på ting som er utenfor vår kontroll. Selv om du skulle bli utsatt for brann eller naturkatastrofer som ødelegger mottakeren helt, eller blir utsatt for lengre ufrivillig sykehusopphold (ulykker, koma, osv) eller dø, så må du betale lisensavgiften (selv om du ikke er i stand til å betale noe som helst av regninger). Det er ingenting i loven som gir fritak fra lisensavgiften i slike tilfeller, og dette burde ha vært gjort noe med for lengst.

Og jeg må nesten sitere en av de mer tåpelige utsagnene fra Freddy Lysfjord, avdelingslederen i NRK Lisensavdelingen:

[..] ”Men dersom en person dør før ny termin begynner er vedkommende selvsagt ikke lenger avgiftspliktig for den nye terminen.”

Kort sagt, hvis en person dør for eksempel 3. januar eller 5. juli, er vedkommende avgiftspliktig for neste periode? Hvem skal i så fall betale denne avgiften? Gjenferdet til denne personen? Hva med å bruke §5d i forskriften om fjernsynsmottakere? Hvis man er død, vil man da ikke kunne regnes som noen som ”varig er sterkt funksjonshemmet slik at det er vanskelig for dem å bevege seg utenfor boligen eller å få kontakt med andre”? Man vil da være såpass funksjons-”hemmet” at man ikke kan bevege seg noen steder (verken innenfor eller utenfor noen som helst bolig), og til tross for påstander fra såkalte ”klarsynte”, tviler jeg sterkt på at den døde kan få kontakt med noen som helst. Dette er da å sette denne problemstillingen helt på spissen, ettersom generelle avtalesammenhenger vil avslutte et kontraktsforhold på en skånsom måte dersom den ene parten skulle falle fra.

Ettersom NRKs lisensavdeling sier at det ikke finnes noen formildende omstendigheter, burde det ikke egentlig ha vært tilgang til nettopp formildende omstendigheter i lovforskriftene for slike tilfeller? Man kan jo ikke kreve at å kontakte NRKs lisensavdeling skal være en av de første tingene man må gjøre i forbindelse ekstreme forhold som brann og naturkatastrofer? De som har vært utsatt for slike ekstreme hendelser, og også pårørende til ulykkesofre, sykehuspasienter og avdøde, har gjerne andre og viktigere ting å tenke på enn å avbestille NRK-lisensen for neste periode.

Men også med tanke på at per i dag, må alle, etter at de siste senderene av analoge TV-signaler ble slukket, ut med et månedsbeløp til en eller annen signalleverandør (enten det er digitalt bakkenett, kabel-TV eller parabol) for å i det hele tatt motta signaler (eller kjøpe en signalboks fra RiksTV for å kun motta NRK-kanalene), mener jeg også at NRK-lisensen i sin nåværende form har utspilt sin rolle. Jeg mener da også at lisensen enten blir fjernet helt og/eller blir bakt fullstendig inn i månedsprisen man betaler til RiksTV, Canal Digital, Get, Viasat, eller en av de andre leverandørene. I sistnevnte tilfeller kan det da også være tilfeller der det er muligheter for redusering eller frafall av lisensdelen av denne månedsleien i spesialtilfeller (blant annet de unntakene som nevnes i §5 i dagens forskrift).

Dere som har kultur og medier som sentrale virksomhetsområder trenger virkelig å få gjort noe med dette snarest.

Med vennlig hilsen,

[..]

Valg 2011

09.09.2011 16:31

Nå nærmer vi oss slutten av valget og valgkampen for 2011. Kommende mandag er selve valgdagen, og i dag (fredag) er siste mulighet for forhåndsstemming.

Jeg er såpass “heldig” at jeg bor i en av de kommunene som er med på prøveordningen med stemming over nettet, og det gikk forholdvist smertefritt da jeg gjorde min plikt hjemmefra onsdag kveld. Slik jeg opplevde det, krever denne ordningen at Java er installert på maskinen, men noen jeg kjenner hadde problemer med dette fra sin Mac, så systemene er foreløpig ikke helt perfeksjonert. Jeg vil tro at dette vil bli løst hvis ordningen skal utvides ved stortingsvalget i 2013, og jeg håper virkelig at stemming via nett er noe som vil videreføres til senere valg.

Med tanke på at det nå er lokalvalg (kommune og fylke), valgte jeg å gå bort fra det partiet jeg vanligvis stemmer på, og satte heller ned en liste over interessante partier på venstresiden (ettersom jeg er sosialist i mitt hjerte), og gikk for et parti som ville sette enkelte lokale saker på dagsorden (og hva de ville gjøre med dette).

En av disse sakene er da diskusjonen rundt det å opprette bompengering rundt Ålesund, slik det har vært i Oslo ganske lenge nå. Dette er en ordning som jeg er sterkt imot, og jeg mener at dette vil være en sterkt medvirkende faktor til å drepe næringslivet og boforhold i byen vår. De som er for en slik bomring vil kanskje peke på økt bruk av kollektivtrafikk, men dette gjelder nok dessverre ikke for alle. Vår by er rett og slett for liten for en slik type ordning (beregnet folketall for Ålesund kommune nærmer seg 44.000 i disse dager).

La meg ta et lite Min mor og stefar jobber begge i Spjelkavika, som da vil være utenfor bomringen, men bor i boligfeltet Fjelltun. På Fjelltun går det i dag buss tidligst 07:15 om morgenen, neste buss er da 07:50 og deretter går det en buss i gjennomsnitt hvert 40. minutt gjennom dette boligfeltet. Min mor må noen dager begynne 07:30, og må dermed spasere ned til hovedveien for å ta bussen derfra. Hvis hun skal være fremme i tide, må hun begynne å gå hjemmefra klokken 6 om morgenen (og er da fremme på jobb like før 07:00 – det er enten denne bussen eller den som går 35 minutter senere, og da kommer hun jo for sent). Til vanlig bruker hun ganske nøyaktig 15 minutter med bil hver vei, så da må hun velge mellom en reisevei på til sammen 2 ekstra timer hver dag, eller å bruke opp mot 200 kr per dag bare for å få lov til å gå på jobb.

Det henger ikke sammen, og hun er ikke alene om en slik situasjon. Ikke alle er i en posisjon der de kan ta kollektivtrafikk til og fra jobb, og ettersom buss er det eneste kollektivtilbudet her i byen, passer ikke en bomringordning for vår by. Det kan hende at en bomring passer for andre større byer, men Ålesund er ikke en av disse.

Derfor falt valget mitt denne gangen på et av partiene som ønsker at en slik ordning skal utsettes for en folkeavstemming, som vil være mer demokratisk måte fremfor at politikerne overkjører oss med en såpass omfattende endring av bymiljøet.

En annen ting som har frustrert meg over valgkampen den siste tiden, og for så vidt også under alle lokalvalg, er at de forskjellige partilederene reiser rundt i Norges land for å drive valgkamp. Jeg føler at dette blir helt feil, ettersom det er de lokale sakene som er på dagsorden, vi trenger ikke en generell gjentakelse av hva de forskjellige partiene står for sentralt. Jeg vil mye heller høre hva de aktuelle listekandidatene vil gjøre for lokalsamfunnet. Hvis jeg skulle f.eks. høre fra valgkampen til SV, ville det være mer interessant å høre hva Anders Lindbeck, Eirinn Landgren eller Rune Kleiven hadde å si (disse tre er SVs toppkandidater for kommunevalget i Ålesund – jeg lette opp dette), fremfor å høre fra Kristin Halvorsen. Det blir feil for toppolitikerene å reise på Norgesturné under et lokalvalg, og enda verre blir det når de reiser rundt i en buss som er ulovlig enkelte steder.

Dessverre er tendensen at disse sentrale politikerne ikke lærer seg hva folk faktisk vil, og vi kommer nok til å se samme oppførsel om igjen ved neste lokalvalg om 4 år.

Jeg har for min del allerede stemt, og hvis du ikke stemmer selv, vil jeg si som en valgreklame på NRK i 2005 sa: “Da har du valgt leverpostei“. Med andre ord, det å frasi seg retten til å stemme ved valget, er også et valg. Og da mener jeg at du også frasier deg retten til å klage over de folkevalgte.

Annonse: casino

16.05.2011 19:35

Det finnes mange pengespill der ute, og det er mange useriøse aktører ute på markedet. Heldigvis finnes det også sikre og seriøse aktører som retter seg mot det norske markedet, og også det nordiske markedet generelt. Du har kanskje også sett flere av dem annonsert på TV og på kino.

Det finnes også flere typer pengespill, som casino, spilleautomater, og helt til de mer generelle veddemålene. Jeg fikk faktisk erfare litt lettere casinospilling da jeg var på ferie til Las Vegas i 2009 (først og fremst for å oppleve Blue Man Group, men jeg tok tak i muligheten siden jeg likevel bodde på et casinohotell). Jeg vant litt og tapte litt, men det var ikke mer enn jeg selv kunne takle.

Også i dag er det litt lettere å spille casino på nett. En slik seriøs aktør er Betsson, som også driver med oddsspill og bingo i tillegg til sin casinovirksomhet.

En annen seriøs aktør på det nordiske markedet er Unibet, som også har et variert utvalg av spill å velge mellom. Alle typer spill som du finner i et hvilket som helst “vanlig” casino finner du også her.

Hvis du ikke er så god på poker og andre spill som krever litt strategisk tenking, kan du jo heller prøve deg på noen norske spilleautomater. Nettopp de automatene du savner fra butikker og kjøpesentre finner du altså for tiden på nett.

Her er det faktisk mye å velge mellom, så hvis du har lyst til å prøve deg på litt andre pengespill enn det offentlige kan klare å tilby, vet i hvert fall nå at det finnes alternativer. Prøv selv, men husk å spille med måte.

:-)

 

Dette innlegget er sponset av den/de annonsøren(e) som er omtalt, og er skrevet av nettstedets eier. Bruk av pengespill gjøres på eget ansvar, og NeonNero kan ikke stå ansvarlig for tap som er gjort hos annonsørene. Er du spilleavhengig, eller vet om noen som kan være det? Ta kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige for å få hjelp.

En trist dag for norsk personvern

05.04.2011 02:12

Det ble for kort tid siden vedtatt i Stortinget at Norge skal innføre datalagringsdirektivet, der alle teletrafikk og nettrafikk skal loggføres og lagres i seks måneder.

Som jeg og mange andre har sagt i diskusjoner (riktignok ikke her), vil dette føre både til svekket personvern for alle oss borgere og til høyere kostnader hos tele- og dataleverandører landet over.

La meg først takle mitt syn på svekket personvern i denne saken. I gjennomføringen av datalagringsdirektivet vil alle borgere teknisk sett bli overvåket som potensielle kriminelle, enten du har gjort noe eller ikke. Mange vil nok si at hvis du ikke har gjort noe, har du heller ingenting å skjule. Det kan så være, men det holder ikke nødvendigvis å ha gjort noe kriminelt for at dataene som er lagret på deg kan brukes. Det holder at du tilfeldigvis har befunnet deg i nærområdet av en kriminell, og dermed en potensiell mistenkt som medskyldig.

Og med en slik type overvåkning på plass, er også terskelen for høynet overvåkning blitt senket. Altså, hvis du allikevel har blitt vant med og har godtatt en overvåkning av din posisjon, hvorfor ikke øke innsatsen litt og rette et kamera i alle retninger? Eller i alle hjem? Du har jo ingenting å skjule, har du vel?

Les boken “1984” av George Orwell, eller se filmatiseringen med samme navn, så kanskje du ser hva vi kan ha i vente om vi ikke stopper politikerene. Med datalagringsdirektivet har vi tatt første steg mot en slik type fremtid. Storebror ser deg.

Tilhengere av datalagringsdirektivet, som Kripos, er glad i å påpeke at overgripere (som f.eks. pedofile) kan gå fri om ikke datalagringsdirektivet innføres. Dette er et farlig kort å spille ut. Hvor mange saker kunne ha vært løst om en slik mengde trafikkdata hadde vært tilgjengelig? Ikke mange. Jeg mener på å huske at kanskje opptil én ekstra kriminalsak i året ville kunne oppklares ved hjelp av data gjennom datalagringsdirektivet. Er det da egentlig verdt det?

Mens vi fortsatt er inne på temaet personvern er det også en trist dag for de som ønsker å være anonyme, som f.eks. varslere i bedrifter/organisasjoner og kilder for journalister.

Det skal visstnok også være klart for at private aktører også skal kunne ha tilgang til disse lagringsdataene, så lenge disse er forhåndsklarert. Så langt er det bare én eneste privat aktør som har en slik type konsesjon på utvidet prøvetid, nemlig piratjegererne i advokatfirmaet Simonsen. Dette advokatfirmaet har gang på gang vist seg å være storeslem i jakten på de som driver med ulovlig fildeling, uansett om dette er i liten skala eller stor skala.

Jeg har tidligere uttalt meg om en slik type piratjakt, og jeg mener fortsatt at en slik juridisk etterfølging er en bortkastet bruk av penger og andre ressurser. Hadde det ikke vært for pengene som musikk- og filmbransjen bruker på å sette inn ressurser og advokater på alle som driver med ulovlig fildeling av opphavsbeskyttet materiale, hadde tapet de påberoper seg som følge av fildeling vært mye mindre, kanskje til og med ned i under halvparten av tapet på global basis. En slik forfølgelse setter fokus på feil andel av fildelere. På mange DVDer i min samling føler jeg at jeg blir beskyldt og/eller behandlet som en potensiell kriminell i et visst introklipp (mange vet sikkert hva jeg sikter til). På noen av DVDene i min samling er det en annerledes introvideo med meldingen “takk for at du støtter oss ved å kjøpe innhold på lovlig vis” (jeg kan faktisk telle denne typen på én hånd, og det er fra en samling som i skrivende stund teller i underkant av ett tusen DVD-plater/bokser). En slik type introvideo gir meg en god følelse inni meg, og motiverer meg til å kjøpe mer av min underholdning på lovlig vis. Dette må da være en bedre bruk av ressurser enn å behandle alle som potensielle forbrytere? Gjennom bruk av introvideoen som nærmest beskylder meg for å bedrive kriminelle handlinger, gir den meg en følelse av “siden jeg likevel blir behandlet som en kriminell… én piratkopiert nedlasting gjør vel ikke noe fra eller til?” – og det er en farlig tankerekke, spesielt med tanke på hva intensjonen med den kampanjen er.

Tilbake til det egentlige temaet, datalagringsdirektivet krenker personvernet til oss alle ved å behandle alle som potensielle lovbrytere, og dermed gir en “unnskyldning” til å overvåke alle. Jeg kan tenke meg at hvis Erne Solberg (i Høyre, som har vært den store pådriveren for datalagringsdirektivet) hadde fått et overvåkningskamera installert av myndighetene på kontoret sitt, eller eventuelt utenfor kontordøren sin, hadde det nok blitt andre boller. Har hun noe å skjule, kanskje?

Og så var det over til dette med høyere kostnader, da. Hver websideadresse, e-postmelding (riktignok bare adressene til avsender og mottaker) og tekstmelding/telefonsamtale (også her bare nummer til avsender og mottaker) skal lagres. Det å skulle lagre seks måneder med slike loggdata krever lagringsplass, og lagringsplass koster – spesielt med tanke på tilgjengelighet (speiling av data), sikkerhet (hvis dataene skal kryptereres tar også dette ekstra lagringsplass) og backup av data vil kreve noen ekstra harddisker i året (hvis man tar slitasje inn i betraktningen). Hvem skal ta regningen? Jeg er nok redd for at hver enkelt aktør må legge ut for dette. Og hvor skal aktørene tjene inn igjen denne ekstra kostnaden? Jo, med dyrere tjenester for hver av oss.

Er det da egentlig verdt det for en så liten potensiell gevinst?

I de uoppklarte sakene hos politiet (og andre politimyndigheter) er det mangel på ressurser for å etterfølge sakene som ligger til grunn, ikke datagrunnlaget i bunn. Kripos og andre politimyndigheter foretrekker visst å legge ut overgriperkortet fremfor å fokusere på at de faktisk er i bakleksa med de aller fleste andre saker de har liggende (blant annet også andre overgrepssaker som er like grove). Gjør jobben deres, folkens! Sett fokus på å skaffe flere ressurser for å øke den generelle oppklaringsprosenten slik at vi til stadigheter slipper å se saker som blir “henlagt pga. bevisets stilling”, til tross for at den som anmelder saken leverer inn tonnevis av bevis sammen med anmeldelsen sin, gjerne med videoopptak som viser forbryteren i aksjon (og dermed tatt på fersk gjerning). Det er altfor mange saker som blir henlagt på denne måten, eller som bare ligger og blir foreldet.

Høyre har i saken med datalagringsdirektivet på mystisk vis klart å få Arbeiderpartiet med på laget, og dermed sikret seg flertall nok til å overkjøre resten av partiene på Stortinget, og til tross for at det også var noen få representanter for Høyre som også stemte imot datalagringsdirektivet, ble det altså vedtatt med 89 stemmer for, og 80 stemmer mot.

Det er tydelig at det er svært få som hører på oss fagpersoner som nå får dumpet ansvaret med å innføre slike lagringsordninger i fanget. Vi sitter på kunnskap og erfaringer om slik type overvåkning, og de fleste av oss er da mot dette direktivet. Vi blir rett og slett ikke tatt på alvor.

Norge står forresten utenfor EU, men vi er i toppsjiktet når det gjelder innføring av EU-direktiv. Og som EØS-land står vi litt friere til å nekte å innføre enkelte direktiv. Datalagringsdirektivet burde ha vært ett av disse.

Det er altså en trist dag for personvern i Norge når datalagringsdirektivet trer i kraft fra og med 2012. Jeg håper inderlig at det fortsatt er tid til å anke avgjørelsen slik at direktivet kan stoppes i tide.

Ferie i USA, del 2 av 2

13.09.2010 17:02

This article is intended for Norwegians who’d like to repeat my vacation last year, either in whole or in part. It contains information on travel, booking and other travel tips when going on vacation to either Las Vegas (Nevada), Orlando (Florida), or both.

Min ferie i fjor sommer (2009) gikk til for første gang utenfor Europa, destinasjon USA, og jeg reiste helt alene. Nå i etterkant tenkte jeg å dele noen tips basert på mine egne erfaringer både i planleggingen og under selve reisen. Jeg føler at disse kan være til nytte for andre som kan tenke seg å reise til USA, og kanskje alene.

Dette er del 2 av 2 i artikkelserien rundt dette temaet. For planleggingsprosessen og innkjøp før avreise, sjekk del 1 i denne serien. Denne delen vil ta for seg selve reisen. (more…)

Forsinket bloggpost

05.09.2010 09:04

De som følger denne bloggen, vil kanskje legge merke til at jeg ennå ikke har kommet med andre og siste del i serien om feriereise til USA. Dette kommer mest av en spesiell nyhetssak som gjelder nordmenn nettopp i Las Vegas.

* Dagens IT: Norske Visa-kort forbudt i Las Vegas

Et slikt forbud ville da umuliggjøre en skikkelig reise til Las Vegas spesifikt, så jeg la min artikkel på is i påvente av en oppdatering.

* Dagens IT: - Loven er skivebom

* Dagens IT: Strandet på Kypros

Som dere kan se, så rammer en slik lov mye bredere enn bare gambling. Dessuten vil de som virkelig er spilleavhengige uansett klare å finne en omvei rundt en slik lovgivning, så det ville bare ramme alle oss andre. Så å si alle hotell på “The Strip” i Las Vegas er såkalte casinohotell, dvs. de er delt inn i to deler – en casinodel og en hotelldel – men begge deler regnes da under ett når det kommer til betalinger. Dermed vil en gjest på bl.a. The Venetian med et norsk kredittkort ikke kunne sjekke skikkelig inn på rommet med sitt kort for løpende utgifter (romservice og ting som settes på rommet – hvis man har fulgt mine anbefalinger i del 1 av artikkelen, har man nemlig allerede forhåndsbetalt for selve oppholdet til et online reisebyrå), og man må da være nødt til å ha med flere kredittkort på reisen slik at man kan ta ut kontanter etter hvert som maksgrensen er brukt opp på hvert kredittkort (altså maksimalt beløp for en spesifikk tidsperiode).

Først nå nylig har jeg lagt merke til enda en oppfølgingsartikkel rundt dette temaet, der kulturminister Anniken Huitfeldt kommer til å se nærmere på saken og vurdere å endre loven. Det er da håp i hengende snøre at loven kanskje er fjernet igjen i tide til neste år.

* Dagens IT: Huitfeldt vil se på «kasinoloven»

Jeg vil i løpet av den neste uken fullføre artikkelserien for de som skulle ønske å gjøre et forsøk på denne turen til neste år. Allerede nå har Expedia.no åpnet for bestilling av reise (fly+hotell) for juli 2011, for de som skulle være interessert.

* Ferie i USA, del 1 av 2

* Ferie i USA, del 2 av 2

Ferie i USA, del 1 av 2

15.04.2010 03:40

This article is intended for Norwegians who’d like to repeat my vacation last year, either in whole or in part. It contains information on travel, booking and other travel tips when going on vacation to either Las Vegas (Nevada), Orlando (Florida), or both.

Nå som jeg har reist til USA selv, tenkte jeg å dele noen tips basert på mine egne erfaringer både i planleggingen og under selve reisen. Jeg ser på dette som en mulighet for å korte ned på tid folk trenger å bruke på planlegging i forkant av en ferietur til USA.

April er allerede godt i gang, og da er det faktisk en passende tid å begynne planleggingen og ikke minst bestille reisen. Er man tidlig ute, kan man slippe mye av ventetider og samtidig finne noen gode kupp på reiser. Selv begynte jeg planleggingen i midten av mars, og gjennomførte bestillingen i begynnelsen av april.

For å unngå overraskelser underveis, vil jeg anbefale å lese kjapt gjennom hele denne artikkelen før du reiser for å unngå overraskelser.

Dette er del 1 av 2 i en kort artikkelserie rundt dette temaet. For selve reisen og oppholdet, sjekk del 2 i denne serien. Denne delen vil ta for seg planleggingsprosessen og innkjøp før avreise. (more…)

NRK må jekke seg ned…

20.01.2010 20:49

I går ble det da klart at Jostein Pedersen ikke lenger får jobbe i NRK som følge av kritikken han rettet mot Per Sundnesbloggen sin rett før helgen. NRK liker visst ikke at en av deres egne ansatte sier sine meninger om andre medansatte dersom disse meningene skulle ha et lite dryss av negativitet over seg.

Det begynte visst med innlegget til Jostein Pedersen på sin egen blogg der han kritiserte Per Sundnes for å gjøre en dårlig jobb (der han også påpekte noen eksempler på hva som var dårlig), og ikke minst NRK for et dårlig valg av programleder. VG valgte dagen etter å si at Pedersen gikk “i strupen” på Sundnes basert på det jeg heller vil kalle konstruktiv kritikk. Og nå vil altså NRK avslutte alt samarbeid med Pedersen basert på dette.

Personlig er jeg helt enig i Jostein Pedersens kritikk. Per Sundnes gjør en dårlig jobb. Jeg synes han har en stiv og uentusiastisk fremferd, og mangler attpåtil intervjuteknikk. Det er også et poeng å holde mikrofonen mot intervjuobjektet ditt når du spør et spørsmål –  noe jeg vil anse som en nybegynnerfeil, og ikke fra noen som tilsynelatende skal ha flere års erfaring i NRK. Sundnes gir også et inntrykk av å være uinteressert i å være i søkelyset, og jeg snakker ikke om dialekten hans – for all del, dialekten ser faktisk ut til å være noe av det mer positive trekket hans. Det virker bare på meg som om at det eneste kriteriet NRK har satt for valget av Sundnes som MGP-personlighet er fordi han kanskje passer inn i den stereotypiske feminine homsefaktoren av MGP (på samme måte som sunnmøringer som meg selv skal være stereotypisk griske). Det kan godt hende han gjør gode ting for å øke interessen for MGP i popmiljøet, men han passer rett og slett ikke som programleder. Forresten passer han ikke noe særlig som journalist heller, sånn sett.

Jeg håper NRK tar til vettet. De må da tåle at sine TV-personligheter får kritikk, selv om de “betyr mye for NRK” (ifølge Grethe Gynnild Johnsen, direktør i distriktsdivisjonen i NRK). Hun sier også at hun er “særdeles lite raus overfor kolleger som går til slike angrep på sine kolleger i det offentlige rom”, og at “dette burde han tatt på kammerset”. Hvilket kammers? Når du er blitt en såpass perifer samarbeidsperson i NRK som Pedersen, har du ikke akkurat lett omgangskrets med en “sentral” person som Per Sundnes. Det må da kunne gå an å si sin mening om perifere kollegers ytelse i programmer uten å måtte gå gjennom en eller annen form for system internt først. Jostein Pedersen er tross alt ikke lenger en del av NRKs MGP-tilbud.

Slik som NRK har håndtert saken, skulle man nesten tro at Sundnes var selveste Jesus i NRK-organisasjonen. Eller i det minste en av de store profetene.

Hva blir det neste? At f.eks. Ingerid Stenvold (NRK Sport, Lydverket, Dagsrevyen) blir tatt av luften hvis hun sier en liten negativ ting om Fredrik Skavlans intervjuteknikk?  (Ikke at det faktisk er noe å kritisere akkurat der, jeg måtte bare ha et helt vilt og usannsynlig eksempel å komme med.)

NRK må skjerpe seg og følge med i tiden. Nå når alle og enhver kan skaffe seg en blogg (som på VG Blogg) eller mikroblogg (som Twitter), vil det også si at det blir større tilgang på meninger. Hvis noen i deres egen organisasjon velger å bruke det offentlige forum til å ytre sine meninger, må de også være villig til å gi et svar på kritikken i det samme offentlige forum, fremfor å behandle det som en negativ personalsak internt. Det handler om å bli litt mer fleksibel i kommunikasjonsmetodene sine.

Og det var alt jeg hadde å si om den saken i denne omgangen. (Med mindre NRK tabber seg ut på denne måten igjen.)

Opplysningen ute på tur?

20.01.2010 16:40

Det er ikke første gang Opplysningen 1881 er ute på tur når det gjelder kritikk i media. Sist ut er dagens omtale der ansatte avslører at de føler seg presset til å hale ut tiden (som jeg tror også kom frem i gårsdagens VG på papir, om jeg husker forsiden riktig). Jeg tror nok at dette kommer frem i forbrukertesten som ble gjort i fjor. Ikke rart at tjenester som 1888 direkte sammenlikner seg med 1881 i sine reklamer (og jeg synes egentlig at praksisen med å sammenlikne sitt eget produkt med en navngitt konkurrent er en uting).

Ledelsen Opplysningen 1881  prøver også å skyve vekk denne anklagen ved å si at de ikke haler ut tiden. Samtidig erkjenner konserndirektøren at de har som mål at kundebehandleren skal tjene inn kr 19,30 per samtale. Problemet er da at en kundebehandler faktisk må hale ut tiden for å kunne oppnå dette beløpet.

La oss ta noen eksempler. I eksemplene mine her regner jeg med at du betaler for den faktiske tiden (inndelt i sekunder, rundet opp til nærmeste sekund).

Fra mobil (kilde: Telenor Mobil) koster det 6,30 i oppstart og 19,50 per minutt for kontantkunder (og Super) og 17,60 for de fleste andre kunder (uansett tid på døgnet). For å nå målet, må da en samtale med kontantkortkunde vare i 40 sekunder, og en samtale med en vanlig mobilkunde må vare i 45 sekunder.

Fra fasttelefon (kilde: Telenor Privat) koster det 6,22 i oppstart og 17,34 per minutt (uten spesialabonnement). Det vil da si at en samtale må vare i 46 sekunder for å nå målet.

Dette er da uten tilleggstjenesten Sett Over.

Hvis jeg selv sitter på en PC og søker opp et navn på 1881.no,  har jeg regnet ut at jeg bruker i gjennomsnitt maks 20 sekunder på å gå til forsiden hos 1881.no, skrive inn et navn, vente til søkeresultatene kommer opp og lese opp høyt første søkeresultat til noen i samme rom som meg. Gjentar jeg nummeret, bruker jeg kanskje maks 5 sekunder ekstra om jeg leser det opp sakte.

I samme artikkel der avsløringen kom, oppgis det at til tross for kritikk og stadige dårlig utfall i forbrukertester, tar de imot 1 samtale per sekund hele døgnet, hele året.

Hvis de hadde ytt litt ekstra service ved at kunden (innringeren) får den han/hun ønsker på kortest mulig tid (og dermed til lavest mulig pris), ville det øke sjansen for mersalg. Jeg vil tro at et større antall innkommende samtaler gir større inntjening (når man tenker på oppstartsprisen). Dermed må de slutte å tenke på hvor mye de kan klare å tyne ut av hver kunde de har, og heller sette fokus på å yte bedre service.

Og med tanke på at Opplysningen 1881 faktisk har den dyreste minuttprisen av alle som tilbyr opplysningstjenester, og i tillegg bruker lengst tid av dem alle, har de tross alt ikke råd til å miste de kundene som fortsatt velger å ringe 1881.

Selv bruker jeg 1881.no på web og 1881-applikasjonen til min mobil, ettersom jeg føler at 1881 faktisk gir best resultat. Prisen på 30 kr per måned for mobilapplikasjonen er da billigere enn 2 samtaler til 1881 i samme tidsrom, og det blir da småpenger i forhold. Jeg ringer aldri til opplysningstjenester lenger, rett og slett fordi det koster for mye, og her har 1881 mye å ta igjen, bare på å kutte ned på samtaletiden.

Tilsvarende har jeg sett at Dagbladets papiravis stadig øker i løssalgpris, til tross for at de stadig får færre lesere. Om jeg husker riktig, er Dagbladet faktisk dyrere enn VGs papiravis. Hvorfor må de som har mindre kundegrunnlag stadig prøve å tyne mer ut av sine kunder? Jeg anser det som dårlig forretningsskikk og kundeservice.

Nei, til Opplysningen 1881, Dagbladet, og andre bedrifter: Skjerp dere!