Spam Primer/This is True

04.11.2011 14:01

I’m a regular subscriber of a newsletter called This is True, which contains several bizarre news stories that happen to be true (even though some of the stories almost seem too stupid or too bizarre to be true). This newsletter comes out once a week, and it’s so good, I’ve even paid for an upgrade to the Premium edition, which has more stories.

I recently became aware of another website that the head author above newsletter (Randy Cassingham) maintains, which I found to be very useful to a lot of people.

If you want to know how to reduce the impact of spam (including unsolicited e-mail and chain letters), I can highly recommend the Spam Primer. It tells you (amongst other things) how to distinguish mail from friends and mail from spammers (even if they appear to come from your friends), what to do and not to do, and how to avoid becoming a part of the spamming problem.

The whole website takes a little less time than reading a paper-based daily newspaper (15-20 minutes, depending on your reading speed), from start to end.

So before you as much as touch another e-mail message, please read and understand the Spam Primer, and be part of the solution rather than the problem!

Upgrade complete (well, sort of)

02.11.2011 02:42

When I got home from work on Friday, I basically did all I needed to get done before taking a long break. After all, once I shut it down, I wouldn’t be able to use it properly for at least 12 hours. And honestly, installing a computer from scratch takes time, especially when you’re supposed to transfer old data and settings to the fresh install.

Let me just guide you through my experience, shall we?

Components to install:

Installation media (all from the Microsoft Partner Network):

  • Microsoft Windows 7 Professional, 32-bit, DVD
  • Microsoft Office Professional Plus 2010, DVD
  • Microsoft Visio Professional 2010, DVD
  • Microsoft SQL Server 2008 R2 Enterprise, DVD (only used to install the client software)
  • Microsoft Project Professional 2010

In addition, I had downloaded an installation file for Microsoft Visual Studio 2010 Professional. The day before, I had received full license keys from my boss, who had to fetch them from the Microsoft Partner Network website (using his login). You know, so it’s all official, and not pirated.

Tools used:

  • Philips head screwdriver, long (for the smallest screws)
  • Philips head screwdriver, wider (for the slightly larger screws)
  • Flat head screwdriver (to pry open the lid after unscrewing)
  • Kama Connect IDE/SATA-to-USB adapter (to transfer data out from the old harddrive)
  • Small soft towel (to minimize pressure on the laptop screen while pushing down to screw/unscrew)

And, of course, plenty of lights and patience. Speaking of which, additional supplies:

  • Lethal Weapon 1-4 on DVD (to pass time while everything is being installed)

From the time I started clearing my workspace (read: desk) so I could replace the hardware properly, and until Windows 7 and Office 2010 was installed, including all updates from Windows Update, about 6 hours had passed. And since I started about half an hour past midnight, I was going strong-ish until about 7am Saturday morning. On any given Saturday morning, I’m usually asleep at this time, but I stayed up all night on this one. Most of Saturday was spent transferring documents, pictures, music and web files (local copies of websites I’m working on), but these could be left pretty much unattended, so I was able to have a little social time with my family.

I did snap a few photos during the Friday night upgrade (hardware and base software install) using my phone camera, and they’re all up on my Flickr account, in their own photo set.

IMAG0152 IMAG0173 IMAG0177 IMAG0178

Even closer to the upgrade…

28.10.2011 01:55

So I was able to pick up my package today, although it was a little smaller than I imagined. Then again, I don’t think I’ve ever replaced a harddrive in a laptop before, so the fact that this was considerably smaller than what I’m used to when thinking about “harddrives” probably had something to do with it.

Also, by the time I got to the office, I had received an e-mail from my boss with the license keys I had requested. The upgrade is on for this weekend!

When I left the office today, I made sure to make a print-out of the license keys and take the installation DVDs/CDs with me home, just in case I had the time and the urge to perform the upgrade already today. Needless to say, I never got the time to do something about it today.

I did, however, do a test disassembly of my laptop after I got home, just to get a complete overview of where the components were located, and what screws to unscrew when the time finally comes (and, of course, to be even more sure that I had the right components and equipment to get through the upgrade).

Then again, I was able to perform a backup of all the games and software I can’t get anywhere else before I went to bed, just to be even more prepared.

I’m looking even more forward to get started on Saturday.

Almost upgrade time!

27.10.2011 00:46

Last week, I decided to go through with upgrading my laptop. The laptop is a 3 years old Dell Studio 1535, with 250 GB hard drive space and 3 GB RAM. After some research, I found that it currently has two RAM modules installed (one 2 GB and one 1 GB), and supports a maximum of 4 GB, meaning, I’ll be replacing the 1 GB module with a 2 GB one, maxing out what the laptop can handle. I also went with a new 500 GB hard drive, doubling the total capacity it can handle. Last, but not least, I threw in a 8 GB USB memory stick for good measure. It will come in handy when transferring somewhat large amount of data.

I finally got a message from the postal service that it was almost here:

Meaning, the package is ready to be picked up tomorrow. And since I just found out that the downtown post office had spent the last few days moving to another location, which would become just a few minutes away from where I work, it won’t even be a detour during my lunch break.

I might even get brand new software for my upgrade from my workplace, too. Today, the laptop has Windows Vista Ultimate and Microsoft Office 2007 Ultimate, amongst other things, and through my office, I have access to Windows 7 and Microsoft Office 2010. I just have to ask my boss for the license keys, and it looks like I’ll go for the Windows 7 Professional and Office Professional Plus 2010 editions, since our company’s subscription package includes more than one license for these two. Our company only has one single license for the Ultimate edition of Windows 7, and I don’t want to be the one hogging this particular one. Besides, the differences between “Professional” and “Ultimate” aren’t that much of a deal anyway.

If I get the license keys secured before the weekend, I’ll be spending the weekend upgrading and reinstalling software, and start next week with a renewed laptop.

I’ll keep you updated on my progress. Or, at least somewhat, since my laptop won’t exactly be online while I’m doing this.

 

Og dette betalte jeg for?

24.10.2011 16:37

Da jeg skulle hjem fra en liten handletur i bysentrum lørdag, fant jeg ut at jeg trengte å “late vatnet”, som det heter. Denne trangen var såpass stor at det ikke kunne vente til jeg kom hjem, og selv om jeg egentlig ikke liker å måtte betale for tilgang til et dobesøk, var jeg såpass langt nok unna at jeg ikke hadde noe valg hvis jeg i tillegg skulle rekke bussen (som fra dette tidspunktet kun skulle gå én gang i timen) uten at det ble noe “lekkasje”. Men må man, så må man, og jeg fikk vekslet til en mynt jeg kunne putte på for å lette på trykket mitt. Jeg ble noe skuffet over det jeg fant på Rutebilstasjonen i Ålesund sentrum (så det er sagt).

Vask, vegger, toalettskål, dør, tak og, til slutt, døren sett fra utsiden (holdt åpen) med myntboksen til venstre for døren. Klikk for å se større versjon.

Bildet lyver ikke, taklyset på dette toalettet skinte faktisk blått, og det så ikke ut som noen hadde gjort noe godt vedlikehold på flere år. Det var faktisk såpass ille at jeg måtte bare ta noen bilder av dette, for å belyse dette skammens toalett. Det var fortsatt tagging med tusj på områder av vegg, dør og tak (!), og det var tydelige merker etter ting som tidligere har hengt på veggen av forskjellige typer dispensere. Såpedispenseren så ut som den var kjøpt på billigsalg, og papirholderen ved vasken var tom, så jeg måtte tørke hendene med toalettpapir.

Og hvor mye måtte jeg ut med for dette? Hele 10 kroner. TI KRONER. For dette. Det var egentlig ikke verdt pengene. Det var heller en siste utvei for å unngå våte flekker i buksa.

Hvis de virkelig har tenkt å gjøre seg fortjent til disse ti kronene, må de gjøre drastiske forbedringer på hele opplevelsen, og det trenger ikke koste så grusomt mye heller. Jeg vil tro at folk flest, som meg, vegrer seg for å bruke dette toalettet uten at det er en skikkelig nødssituasjon. Jeg liker fargen blå, men ikke som eneste lyskilde. I håp om at de som eier og/eller driver dette toalettet leser dette, vil jeg foreslå følgende:

  • Skift lysfargen til hvitt eller en varmere farge. Jeg vet at enkelte bruker dette blåe lyset for at sprøytebrukere ikke skal bruke toalettet som et sprøyterom (og blåfargen skal gjøre det vanskelig å kunne se blodårer), men det gjør det vanskelig for alle andre også. Og sprøytebrukere kan enkelt ha med seg en lommelykt for å gjøre sitt likevel.
  • Ny maling på dør og tak. Dette for å fjerne grafittien som er der.
  • Skikkelig rengjøring av vegger. Bruk gjerne Jif Baderom eller andre vaskemidler beregnet på fliser, og bruk stålsparkel eller isskrape i metall for å skrape vekk rester av utstyr og dispensere som er fjernet. Dere må nok gå over alle vegger i flere omganger, både med vaskemiddel og verktøy.
  • Fikse låsemekanismen i døren, og merke denne bedre. Akkurat nå står det et lite skilt om hvordan man låser og åpner døren fra innsiden. Problemet er bare at det er to låsemekanismer der, og dette skiltet sier ingenting om hvilken man skal bruke. Det er mer intuitivt å bruke dørhåndtaket for å åpne døren fra innsiden, fremfor å krongle seg gjennom en låsemekanisme. Jeg anser meg selv som noenlunde lettlært, men jeg måtte bruke et minutt eller to på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg ut, og det selv med “instruksjonsskiltet” på døren. Selve låsen må forbedres, og gjerne skilte med piler hvilken retning som må vris for å åpne døren.
  • Såpedispenser og papir. En såpedispenser på et slikt toalett skal helst stå i stil med resten av inventaret, og da holder det ikke med en dispenser fra Europris eller First Price som står på selve vasken. Det må også etterfylles med papir av alle slag; sørg for at der er nok toalettpapir, gjerne med en ekstrarull montert like ved dersom det skulle gå tomt, og sørg for at det alltid er fullt med tørkepapir til hendene. Dersom dispenseren bruker en stabel med tørkepapir, slik det så ut til i dette tilfellet, fyll alltid på til topps, selv om det ikke er tomt i holderen.
  • Oftere vedlikehold. Det bør komme noen innom for å vaske og sjekke tilstanden minst én gang for dag, hver dag det holdes åpent (og er tilgang til toalettet). Ved hvert vedlikeholdsbesøk, etterfyll med papir og såpe, og vask gulv, toalettskål og håndvask (skjønt, ikke nødvendigvis i nettopp den rekkefølgen), og da både i og rundt de to sistnevnte.
  • Skift ut myntapparatene. Det ser ut som disse myntapparatene man putter på for å få tilgang til toalettet var plassert der på 1980-tallet, og har ikke vært skiftet ut siden. Jeg vil tro at det er kommet mer moderne apparat i dag, som også kan veksle mynt der dette er nødvendig. Dette er ikke så nødvendig å skifte ut, men det kan i det minste være en idé å skifte ut etiketten på myntboksen med noe av litt nyere dato, og fjerne gamle etiketter fullstendig.
  • Se gjerne om det går an å senke prisen litt. Hele 10 kroner virker litt kunstig høyt, spesielt når nærmeste kjøpesenter tar 5 kroner for adgang til sine toaletter.

Jeg vil tro at en slik oppussing vil koste rundt tusenlappen i materiell (ikke medregnet timesarbeid) per toalett, men dette vil forbedre kundeopplevelsen betraktelig, og gjøre at man føler at det er verdt prisen man må betale. Det skal ikke så mye til.

Skrudde vilkår i NRK-lisensen

12.09.2011 19:18

Noen pågående nyhetssaker i det siste rundt NRK-lisensen gjorde meg såpass irritert at jeg bare måtte sende en e-post til de som styrer med slike ting; kulturministeren (og kulturdepartementet), lisensavdelingen i NRK, Medietilsynet, og ikke minst, de to journalistene som la ut de to siste nyhetssakene hos VG Nett. Jeg føler for å også oppdatere mine lesere om disse tingene samtidig, så jeg vil gjengi hele min e-post i uredigert form her på min blogg, noe jeg også vil gjøre med eventuelle svar og videre korrespondanse rundt denne saken (jeg gjengir selvfølgelig ikke e-postsvar som enten ikke har med saken å gjøre eller som avsenderen spesifikt har bedt meg om å ikke gjengi).

Min første melding er da som følger (med bare noen få endringer i formateringen):

Hei,

Jeg leste i dag på VG Nett to artikler som omhandlet strenge vilkår i NRK-lisensen. Den første artikkelen handlet spesifikt om to personer som hadde vært utsatt for brann der deres TV-apparater hadde gått tapt i brannen, og som møtte liten vilje fra lisensavdelingen i NRK til å yte service for noen som gikk gjennom en tøff periode. Den andre artikkelen håndterte de strenge lisensvilkårene på litt mer generell basis. Etter å ha bekreftet mine mistanker ved en gjennomlesing av de faktiske lovene og forskriftene rundt dette, la jeg igjen en svært irritert kommentar under den førstnevnte artikkelen. Jeg vil gjerne gjenta min kommentar her (lettere omskrevet), adressert til de sentrale organene og personene rundt denne saken, inkludert de to journalistene som sto bak nyhetssaken hos VG Nett.

Først av alt, her er lenker direkte til de artiklene det gjelder:

Jeg vil også si at dette ikke er første gang jeg hører om en slik sak, og det gjør meg provosert at ingen hos NRK, Medietilsynet, Kulturdepartementet, eller tilsvarende politisk hold klarer å se at noe må gjøres med slike strenge vilkår – jeg tenker bare på at til og med straffeloven har formildende omstendigheter.

Det er veldig trist at lisensavdelingen i NRK ikke klarer å yte service for de som har vært utsatt for noe som husbrann. Spesielt dette stusser jeg på (sitat):

“Nilsen fikk klar beskjed om at hun skulle ha gitt beskjed før lisensperioden startet 1. januar.”

Jeg kan bare tenke meg hvordan en slik beskjed hadde foregått; “Hei, jeg skulle gjerne ha stoppet lisensavgiften min, ettersom huset mitt kommer til å brenne ned 18. januar, altså om fire uker.”

Det er rett og slett høl i hodet (for å bruke et slikt uttrykk) at det skal være såpass strengt og uvilje hos NRK på slike hendelser.

Jeg leste også gjennom hele den forskriften som Freddy Lysfjord siterer en paragraf fra, og jeg synes det er skremmende at det er absolutt null slingringsmonn i loven med tanke på ting som er utenfor vår kontroll. Selv om du skulle bli utsatt for brann eller naturkatastrofer som ødelegger mottakeren helt, eller blir utsatt for lengre ufrivillig sykehusopphold (ulykker, koma, osv) eller dø, så må du betale lisensavgiften (selv om du ikke er i stand til å betale noe som helst av regninger). Det er ingenting i loven som gir fritak fra lisensavgiften i slike tilfeller, og dette burde ha vært gjort noe med for lengst.

Og jeg må nesten sitere en av de mer tåpelige utsagnene fra Freddy Lysfjord, avdelingslederen i NRK Lisensavdelingen:

[..] ”Men dersom en person dør før ny termin begynner er vedkommende selvsagt ikke lenger avgiftspliktig for den nye terminen.”

Kort sagt, hvis en person dør for eksempel 3. januar eller 5. juli, er vedkommende avgiftspliktig for neste periode? Hvem skal i så fall betale denne avgiften? Gjenferdet til denne personen? Hva med å bruke §5d i forskriften om fjernsynsmottakere? Hvis man er død, vil man da ikke kunne regnes som noen som ”varig er sterkt funksjonshemmet slik at det er vanskelig for dem å bevege seg utenfor boligen eller å få kontakt med andre”? Man vil da være såpass funksjons-”hemmet” at man ikke kan bevege seg noen steder (verken innenfor eller utenfor noen som helst bolig), og til tross for påstander fra såkalte ”klarsynte”, tviler jeg sterkt på at den døde kan få kontakt med noen som helst. Dette er da å sette denne problemstillingen helt på spissen, ettersom generelle avtalesammenhenger vil avslutte et kontraktsforhold på en skånsom måte dersom den ene parten skulle falle fra.

Ettersom NRKs lisensavdeling sier at det ikke finnes noen formildende omstendigheter, burde det ikke egentlig ha vært tilgang til nettopp formildende omstendigheter i lovforskriftene for slike tilfeller? Man kan jo ikke kreve at å kontakte NRKs lisensavdeling skal være en av de første tingene man må gjøre i forbindelse ekstreme forhold som brann og naturkatastrofer? De som har vært utsatt for slike ekstreme hendelser, og også pårørende til ulykkesofre, sykehuspasienter og avdøde, har gjerne andre og viktigere ting å tenke på enn å avbestille NRK-lisensen for neste periode.

Men også med tanke på at per i dag, må alle, etter at de siste senderene av analoge TV-signaler ble slukket, ut med et månedsbeløp til en eller annen signalleverandør (enten det er digitalt bakkenett, kabel-TV eller parabol) for å i det hele tatt motta signaler (eller kjøpe en signalboks fra RiksTV for å kun motta NRK-kanalene), mener jeg også at NRK-lisensen i sin nåværende form har utspilt sin rolle. Jeg mener da også at lisensen enten blir fjernet helt og/eller blir bakt fullstendig inn i månedsprisen man betaler til RiksTV, Canal Digital, Get, Viasat, eller en av de andre leverandørene. I sistnevnte tilfeller kan det da også være tilfeller der det er muligheter for redusering eller frafall av lisensdelen av denne månedsleien i spesialtilfeller (blant annet de unntakene som nevnes i §5 i dagens forskrift).

Dere som har kultur og medier som sentrale virksomhetsområder trenger virkelig å få gjort noe med dette snarest.

Med vennlig hilsen,

[..]

Valg 2011

09.09.2011 16:31

Nå nærmer vi oss slutten av valget og valgkampen for 2011. Kommende mandag er selve valgdagen, og i dag (fredag) er siste mulighet for forhåndsstemming.

Jeg er såpass “heldig” at jeg bor i en av de kommunene som er med på prøveordningen med stemming over nettet, og det gikk forholdvist smertefritt da jeg gjorde min plikt hjemmefra onsdag kveld. Slik jeg opplevde det, krever denne ordningen at Java er installert på maskinen, men noen jeg kjenner hadde problemer med dette fra sin Mac, så systemene er foreløpig ikke helt perfeksjonert. Jeg vil tro at dette vil bli løst hvis ordningen skal utvides ved stortingsvalget i 2013, og jeg håper virkelig at stemming via nett er noe som vil videreføres til senere valg.

Med tanke på at det nå er lokalvalg (kommune og fylke), valgte jeg å gå bort fra det partiet jeg vanligvis stemmer på, og satte heller ned en liste over interessante partier på venstresiden (ettersom jeg er sosialist i mitt hjerte), og gikk for et parti som ville sette enkelte lokale saker på dagsorden (og hva de ville gjøre med dette).

En av disse sakene er da diskusjonen rundt det å opprette bompengering rundt Ålesund, slik det har vært i Oslo ganske lenge nå. Dette er en ordning som jeg er sterkt imot, og jeg mener at dette vil være en sterkt medvirkende faktor til å drepe næringslivet og boforhold i byen vår. De som er for en slik bomring vil kanskje peke på økt bruk av kollektivtrafikk, men dette gjelder nok dessverre ikke for alle. Vår by er rett og slett for liten for en slik type ordning (beregnet folketall for Ålesund kommune nærmer seg 44.000 i disse dager).

La meg ta et lite Min mor og stefar jobber begge i Spjelkavika, som da vil være utenfor bomringen, men bor i boligfeltet Fjelltun. På Fjelltun går det i dag buss tidligst 07:15 om morgenen, neste buss er da 07:50 og deretter går det en buss i gjennomsnitt hvert 40. minutt gjennom dette boligfeltet. Min mor må noen dager begynne 07:30, og må dermed spasere ned til hovedveien for å ta bussen derfra. Hvis hun skal være fremme i tide, må hun begynne å gå hjemmefra klokken 6 om morgenen (og er da fremme på jobb like før 07:00 – det er enten denne bussen eller den som går 35 minutter senere, og da kommer hun jo for sent). Til vanlig bruker hun ganske nøyaktig 15 minutter med bil hver vei, så da må hun velge mellom en reisevei på til sammen 2 ekstra timer hver dag, eller å bruke opp mot 200 kr per dag bare for å få lov til å gå på jobb.

Det henger ikke sammen, og hun er ikke alene om en slik situasjon. Ikke alle er i en posisjon der de kan ta kollektivtrafikk til og fra jobb, og ettersom buss er det eneste kollektivtilbudet her i byen, passer ikke en bomringordning for vår by. Det kan hende at en bomring passer for andre større byer, men Ålesund er ikke en av disse.

Derfor falt valget mitt denne gangen på et av partiene som ønsker at en slik ordning skal utsettes for en folkeavstemming, som vil være mer demokratisk måte fremfor at politikerne overkjører oss med en såpass omfattende endring av bymiljøet.

En annen ting som har frustrert meg over valgkampen den siste tiden, og for så vidt også under alle lokalvalg, er at de forskjellige partilederene reiser rundt i Norges land for å drive valgkamp. Jeg føler at dette blir helt feil, ettersom det er de lokale sakene som er på dagsorden, vi trenger ikke en generell gjentakelse av hva de forskjellige partiene står for sentralt. Jeg vil mye heller høre hva de aktuelle listekandidatene vil gjøre for lokalsamfunnet. Hvis jeg skulle f.eks. høre fra valgkampen til SV, ville det være mer interessant å høre hva Anders Lindbeck, Eirinn Landgren eller Rune Kleiven hadde å si (disse tre er SVs toppkandidater for kommunevalget i Ålesund – jeg lette opp dette), fremfor å høre fra Kristin Halvorsen. Det blir feil for toppolitikerene å reise på Norgesturné under et lokalvalg, og enda verre blir det når de reiser rundt i en buss som er ulovlig enkelte steder.

Dessverre er tendensen at disse sentrale politikerne ikke lærer seg hva folk faktisk vil, og vi kommer nok til å se samme oppførsel om igjen ved neste lokalvalg om 4 år.

Jeg har for min del allerede stemt, og hvis du ikke stemmer selv, vil jeg si som en valgreklame på NRK i 2005 sa: “Da har du valgt leverpostei“. Med andre ord, det å frasi seg retten til å stemme ved valget, er også et valg. Og da mener jeg at du også frasier deg retten til å klage over de folkevalgte.

How late is late?

03.09.2011 06:12

I've censored out the identifying parts of the address to protect the innocent.

I had an interesting piece of mail land in my mailbox earlier today (Friday). I’ve scanned it for your viewing pleasure.

I don’t know how much you can actually tell from the scanned envelope, but it’s a letter that was returned to the sender (me). I instantly recognized what it was, considering the odd format of the envelope, but I began to wonder why the hell this was arriving in my mail now.

You see, I recognized it as one of the Christmas cards I sent out to friends and associates, and as I examined the date stamped on top of the postage stamps to confirm, it was indeed sent at the beginning of December last year. The perceptive of you will also notice that the date printed on the “return to sender” label at the bottom of the envelope is August 22. This year.

Since it was posted and stamped December 3, it took the various postal services exactly nine months from the time I sent the letter to the time it was returned back to me. About eight and a half of these months was apparently spent figuring out that the destination address didn’t exist. Letters and post cards between Norway and the United States usually takes one or two weeks, or up to a full month if you’re unlucky.

What boggles my mind is, what kind of postal limbo has this Christmas card been in for the last 8 months? Has some joker had it on their desk for their own amusement? Did the P.O. box facility drop it under some piece of furniture, and found it during a more extensive office cleaning? I guess I will never know.

And the person I tried to send this to received one less Christmas card last year.

As a side note, I’d like to explain the three postage stamps attached to the envelope; the one on the far right is a non-denominated postage stamp (“valørløst frimerke”). This type of stamp was introduced by the Norwegian postal service in 2005, and is comparable to so-called “forever stamps” in the U.S. The design used on the stamp on this particular envelope is from a series of Norwegian rock pioneers (this one is about Per “Elvis” Granberg – a Norwegian artist who lived from 1941-1980 and was heavily influenced by Elvis Presley). The other two stamps (green and red/orange) have been added for additional postage to the U.S. (that is, in addition to the value of the “forever stamp”).

In any case, and to repeat myself, I’m about as baffled as you are as to why it was returned to me now.

Single life is annoying

01.09.2011 21:37

I find life as a single guy quite annoying. I’ve been single all of my adult life, and the fact that I’m both overweight and shy when it comes to initial contact with strangers serve as hindering factors in getting any romance in my life.

So when a Facebook friend of mine (who shall remain unnamed for now) recently made a status update, saying that he had been single for so long that friends and family might think he was gay, it was a feeling I could totally relate to. I even commented on that status update, saying just that. But when, after a few comments from others, he revealed that he actually was gay, it became clear that his status update was made sarcastically, and I did something I later came to regret; I deleted my original comment.

The fact that he actually was gay, made my comment no longer relevant, since I’m not gay myself. I did have a period in my life when I wasn’t entirely sure, but after some soul-searching, I came to the conclusion that I prefer girls, and my uncertainty was just a phase of exploring my sexuality. Even so, I don’t mind people who are gay, but I’ve come to terms with the fact that it’s just not my thing.

However, I did feel that my friend’s original comment in itself was a thought that has crossed my mind several times before, it was the real thought behind that comment that made me remove my response, instead of making a second response to clear things up.

As many intelligent people know, hindsight is a wonderful thing, and goes to show how one could have reacted differently (which is more or less the definition of hindsight). I felt bad about removing my comment ever since.

I just hope that by putting mtg thoughts into words and making them public might help me move on with my life with one less worry to bother me. I also hope that my friend (or anyone who saw the thing happen) might come across this post and understand why I did what I did, and perhaps let my indiscretion slide this time around (and even jokingly call me out on it if I ever do something like that again).

Browser IQ

29.08.2011 17:47

Last month, several news media (even the reputable ones) reported that a study claiming that Internet Explorer users had lower IQ than users of other browsers (Firefox, Chrome, Safari), and that users of Opera and Camino browsers had “exceptionally higher” IQ levels. I primarily use Opera myself, but since I was on vacation at the time, and wasn’t that much online, the story never caught my eye until the aftermath earlier this month.

Just about every news media took the bait, never researching further into the story, which shows how strong the inclination of Microsoft-hate has become – a claim that users of Microsoft’s already-controversy-filled browser seemed likely to those who are against Microsoft on some level or another. I’m not too keen on either Microsoft or Apple, but I do see good market areas for their products – it’s like that quote about religion; “I’ve got nothing against God, it’s his fanclub I can’t stand” – it’s the herd of almost-religious followers of either side I’m very much against. I’m also kind of glad I was playing the high-resolution offline game (aka. “real life”) at the time, or I would most likely have been suckered in as well.

What annoys me the most about the story, is the follow-up by the joker who published the false study in the first place, trying to set people straight. In the aftermath, he had released at least two articles – “How the hoax started and propagated” and “Tell-Tale signs that should have uncovered the hoax in less than 5 minutes” (I have saved a cached version of these for your viewing pleasure, since the original site has been taken down and only redirects to some price-comparison site) – and the latter one seems rather arrogant towards researchers and those who believed the story in the first place. I’d like to point out flaws with each of the eight so-called “tell-tale signs” for you.

1. The domain was registered on July 14th 2011.

Sure, this might have revealed that the so-called research bureau hadn’t been in business longer than a week or two, but who does this as their first step towards confirming the truthfulness of a published study? For all we know, the new name/domain might have been a recent change, as companies all over the world change names all the time.

2. The test that was mentioned in the report, “Wechsler Adult Intelligence Scale (IV) test” is a copyrighted test and cannot be administered online.

Who knows these things? Sure, the test is probably under some level of copyright, but that doesn’t necessarily mean that it can’t be administered online. There are several tests that are administered this way. For instance, most Cisco certifications (such as CCNA) is administered partially online. Granted, they are administered in a secured environment certified by their test delivery partner Pearson VUE, but they are nevertheless able to administer some of the exams online.

3. The phone number listed on the report and the press release is the same listed on the press releases/whois of my other websites. A google search reveals this.

Granted, the researchers with the news media might have tried calling the phone number listed in the report and press release, but there’s usually no need for this, unless they want to request additional information not already addressed in the press release or the report itself.

Also, you may want to look into what’s known as “call centers” (for incoming use).

4. The address listed on the report does not exist.

Unless you went to the address yourself (or live in the nearby area of the proposed address), used Google Maps/Streetview, or tried sending a letter to that address, how would you know? There are also streets that are small enough to not appear on larger map services, you know. (Especially streets that only have one or two street numbers assigned to them.)

Also, changes in street names or numbers are usually transparent to most people – just because a street changes its name doesn’t mean the address never existed in the first place. For all we know, the analytics bureau hadn’t updated their marketing materials for some time (or had overlooked that particular marketing template), which might have listed an older address.

5. All the material on my website was not original.

The researchers were addressing the received study, not going into detailed scrutiny of the website it was linked to. If you’re receiving financial advice from someone, do you audit their entire financial background before you act on the advice?

6.  The website is made in WordPress. Come on now!

Just because someone’s website is made in WordPress, doesn’t mean that it’s not reputable. Network Solutions, Samsung, TechCrunch, Forbes, Ford, Rackspace, Spotify, eBay, Ben & Jerry’s, CNN’s Business 360, GE, Pepsi, OnStar, Best Buy, Fisher Price, and even Wall Street Journal, all use WordPress for some section of their websites (if not all), just to mention a few. Just the fact that they trust the WordPress publishing platform for a part of their business areas elevates the trustworthiness of WordPress, as far as I can tell, not the other way around. I mean, something like that doesn’t pull the trustworthiness of those companies downwards, does it?

7. I am sure, my haphazardly put together report had more than one grammatical mistakes.

Typos can happen to anyone. If you have someone who doesn’t have English as their first language (such as myself), grammatical errors are bound to happen at any time. Even if the domain WHOIS record for aptiquant.com currently lists “Tarandeep Singh Gill” (a foreign-to-America-sounding name, even for Canada) at the top of the registrant’s record, you don’t expect perfect grammar for any news source.

8. There is a link to our website AtCheap.com in the footer.

I’m sure this guy has never heard of sponsorships. Even an analytics bureau has to have income from somewhere – a business not related to the type of studies released by said bureau may just reveal where they get their money from.

And from what I could tell, AtCheap.com is a price comparison search engine, which has nothing to do with browser user analytics. For all we know, that site might’ve even assisted in reeling in users/participants for the study.

Conclusion

As I mentioned earlier, a simple phone call or two might have debunked the so-called study at an earlier point, but I feel the reasons for discovering the validity listed by the original prankster in themselves are just a tad off.