Posts Tagged ‘politikk’

Lærernes arbeidstid

12.02.2014 15:30

Det har vært mye snakk i det siste om at lærernes arbeidsår skal utvides, mye fordi det oppleves at lærere har for mye ferie. Det folk glemmer å tenke på, er hvor lang en lærers arbeidsdag egentlig er. Vi ser nemlig ikke like mange klager på nordsjøarbeidere som er én uke på og dermed har to uker fri; disse jobber 12-14 timers arbeidsdag, hver dag i uken, også lørdag og søndag. Det er kanskje ikke en god sammenlikning, men satt litt på spissen, ser jeg for meg følgende scenarioer dersom dette forslaget går gjennom:

  • Alle foreldremøter må tas på dagtid i kontortiden, dvs. foreldre må ta fri fra sin jobb for å delta på foreldremøte. Dette gjelder både individuelle (per barn) og samlinger der lærere skal delta.
  • Spørsmål som foreldre må ha på kveldstid, vil bli henvist til lærerens kontortid, altså i normal arbeidstid, etter undervisningen er ferdig. Dette gjelder også spørsmål som gjelder kommende arrangementer (selv om det gjelder neste dag).
  • Behandlingstid for retting av prøver/stiler vil ta minst én uke lenger enn i dag, ettersom læreren må ta dette i sin kontortid. For å ta et eksempel: en matematikkprøve for 25 elever (en gjennomsnittlig skoleklasse i dag) på ungdomsskolenivå antar jeg vil ta minst 10-15 minutter per elev for å sjekke både svar og fremgangsmåte, og da vil dette ta 4-6 timer – for hver prøve som blir avholdt. En lærers kontortid i arbeidstiden er maks 2 timer. Læreren skal også forberede undervisningen til neste dag i denne kontortiden, og vil dermed kanskje ha nok tid til å rette 3-4 prøver (av 25) per dag.
  • Alle skolerelaterte arrangementer på kveldstid kan også bli avlyst, ettersom dette vil være overtid for en lærer.

Per i dag har ikke vanlige lærere overtidsbetalt, og overtidsbruk blir dermed samlet opp som avspaseringstid, der dette vanligvis tas ut i juni (begynnelsen av sommerferien, etter at elever har fri), desember (tilknyttet juleferien) eller andre tider der elever har ferie.

Mange lærere bruker i dag å ta med seg prøver for å rette disse hjemme på kveldstid, og dette regnes også som arbeidstid/overtid for lærere. Lærere gjør seg også tilgjengelig for spørsmål fra foreldre i sin “fritid” dersom det er noe (enten dette er på kveldstid eller i helgene), og dette må også regnes som arbeidstid for en lærer. Foreldremøter legges vanligvis til sen ettermiddag eller tidlig kveld (ca. tidsrommet 17-21, alt etter lærer og skole) for at foreldre skal slippe å ta seg fri fra jobben, og dette er også arbeidstid/overtid for lærere.

Folk som uttrykker at lærerne har for lang sommerferie, glemmer nemlig hvor mye ubetalt overtid en lærer egentlig har, uten at de får igjen dette i pengeverdi, og jeg synes egentlig at lærere fortjener den “lange” ferien de får. Man må nemlig huske på at denne ferien faktisk er oppspart avspaseringstid, og de trenger virkelig dette for at batteriene skal være ferdigladet når skolen begynner på igjen.

Til lærere sier jeg: Lykke til! Jeg håper, sammen med dere, at dette forslaget ikke blir tatt til følge.

Tags:
Posted in norsk | Comments Off on Lærernes arbeidstid

Bekjemping av overvekt

02.10.2012 14:38

I dag deltok jeg i en spørreundersøkelse på nett rundt temaet helse og avgifter, der det ble blant annet spurt etter mine meninger rundt økte avgifter for å bekjempe overvekt og helseproblemer. Jeg følte for å utdype mine meninger rundt dette i et blogginnlegg.

Problemet er at norske myndigheters løsning på at sunn mat og drikke er dyrere enn usunne alternativer, er å øke avgifter på det som er usunt. Problemet er at de som ofte går for usunne og raske alternativer, er de som gjerne har dårlig økonomi i utgangspunktet (lavtlønnede og arbeidsledige), og som ikke har nok kunnskap (eller taktiske muligheter) til å forbedre sin økonomi eller ta sunnere valg. En økning i avgifter vil bare sørge for at økonomien til disse blir enda dårligere (det samme gjelder for øvrig også avgifter på alkohol og tobakksvarer, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang).

Mitt personlige møte med norske helsemyndigheters valgmuligheter rundt dette med bekjemping av overvekt har vært ganske nedslående. Norge er tydeligvis ikke interessert til å bekjempe overvekt med alle midler. I februar i år sendte jeg en e-post til både NAV og HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) der jeg etterspurte hva jeg evt. kunne få i støtte til min vektnedgang. La meg først begynne med min bakgrunn.

I desember i fjor bestemte jeg meg å gjøre noe spesifikt med min overvekt – jeg meldte meg på et Maxi-kurs hos Grete Roede (som er spesifikt rettet mot de som skal gå mye ned i vekt), og ved første veiing og kursstart i januar i år hadde jeg en beregnet BMI på 63,6. Dette er da klassifisert som helseskadelig overvekt (ekstrem fedme, klasse III). Allerede høsten 2011 var jeg innom overvektspoliklinikken hos mitt lokale sykehus for måling, undersøkelse og konsultasjon (etter henvisning fra lege), der jeg fikk tilbud om å stå på venteliste for én av to muligheter: livsstilskurs med opphold på Muritunet (i Valldal, litt over en times kjøring fra Ålesund), eller et kirurgisk inngrep av typen gastric bypass. Med tanke på de drastiske livsstilsendringene (og redusert sosialliv) forbundet med operasjon, valgte jeg istedet å sette meg på venteliste hos Muritunet. Etter en ukes tid fikk jeg bekreftet min plass på ventelisten fra en saksbehandler, som også anbefalte meg å se nærmere på arbeidsrettet rehabilitering for overvektige (ARRO), og dette er da hvor dette blir kinkig.

ARRO-opplegget må søkes gjennom NAV, og er rettet mot personer som har fått redusert arbeidsevne på grunn av overvekt, der overvekten er enten direkte eller indirekte årsak til at man har problem med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid. Man må også ha dette dokumentert av sin fastlege. Jeg er i en kontorjobb, og min overvekt gjør meg ikke ute av stand til å utføre jobben min. Det er første problem.

Et vanlig opphold hos Muritunet varer i 4 uker, og jeg må dermed ta meg fri fra jobb for å gå gjennom dette opplegget. Dette vil da gå ut over mine ferieuker, med mindre jeg kan få en sykemelding på dette. På bakgrunn av dette, valgte jeg å gå for det private alternative hos Grete Roede, ettersom jeg kan med dette fortsette å jobbe som vanlig samtidig som jeg går ned i vekt.

Ved innveiing like før jeg sendte min e-post til NAV og HELFO i februar hadde jeg gått ned litt over 7 kg (ned til en BMI på 61,2), ettersom Grete Roede ikke bare fokuserer på at man skal gå ned i vekt, men også i en helsemessig forsvarlig hastighet og ikke minst på en helsemessig forsvarlig måte. Støtteapparatet rundt Roedemetoden gir meg såpass motivasjon at jeg kommer til å fortsette med flere kurs etter hverandre frem til jeg har nådd mitt endelige mål (en utregning tilsier at jeg kommer til å nå dette målet senest julen 2013).

Disse kursene varer over 8 ukentlige møter, og dette koster da 1900 kr per kurs (pluss en grunnbok til 400 kr som kjøpes kun på aller første kurs).

På bakgrunn av dette, sendte jeg altså en e-post til både NAV og HELFO der jeg spurte om det var noen mulighet for å få dekt denne kursavgiften (enten helt eller delvis) gjennom en eller annen støtteordning, med tanke på at dette er en utgift knyttet opp mot min fremtidige helse.

Fra NAV fikk jeg følgende svar:

Det er HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) som behandler spørsmål om dekning av helsebehandling og refusjon av legemidler.

Og fra  HELFO fikk jeg følgende svar:

HELFO har ikke noe dekning av dette.

Dermed sier de indirekte at det norske helsevesenet er ikke interessert i at jeg tar initiativ til å forbedre min egen helse, eller i å hjelpe meg med dette, og dette er et svært dårlig signal å sende ut til det norske folk.

Ved hjelp av Grete Roede har jeg gått ned over 30 kg siden januar, og jeg er nå nede i en BMI på 52,7. Dette er fortsatt klassifisert som helseskadelig overvekt, men det er betydelig mindre enn jeg var tidligere, og jeg er nå snart gjennom mitt fjerde kurs, og kommer garantert til å ta fatt på mitt femte kurs like etterpå (som også blir siste kurs som arrangeres før jul). Jeg hadde en pause i juli, ettersom min kursleder hadde sommerferie (Maxi-kurs arrangeres kun 3 steder i hele fylket: Ålesund, Molde og Volda), og jeg må også ta en pause fra kurs i selve juletiden også (siste møte før jul er 10. desember, i følge min beregning), men jeg er forberedt på å fortsette også etter nyttår.

Jeg er altså godt på vei mot mitt mål om å gå ned i vekt, men det frustrerer meg at det offentlige ikke har noen som helst ordning for å hjelpe folk i samme situasjon til det samme uten at man må enten være i en desperat situasjon eller ha mulighet til å ta seg fri fra jobb. Jeg har ingenting mot å dokumentere min vektnedgang ovenfor det offentlige dersom jeg hadde fått enten full eller delvis støtte til kursavgift, dyrere matvarer (lettprodukter), nødvendige treningsklær og/eller avgifter til treningsstudio/-opplegg. Jeg hadde til og med tatt i mot adgang til et treningopplegg arrangert av det offentlige etter arbeidstid (som ikke nødvendigvis trenger å være arrangert gjennom min arbeidsgiver); enten finnes ikke slike typer treningsopplegg arrangert av det offentlige (for ansatte i privat sektor), eller så er det veldig dårlig informert dersom et slikt opplegg faktisk finnes (evt. tips om dette tas i mot med stor takk).

Tags: ,
Posted in norsk, opinions, politics | Comments Off on Bekjemping av overvekt

Skrudde vilkår i NRK-lisensen

12.09.2011 19:18

Noen pågående nyhetssaker i det siste rundt NRK-lisensen gjorde meg såpass irritert at jeg bare måtte sende en e-post til de som styrer med slike ting; kulturministeren (og kulturdepartementet), lisensavdelingen i NRK, Medietilsynet, og ikke minst, de to journalistene som la ut de to siste nyhetssakene hos VG Nett. Jeg føler for å også oppdatere mine lesere om disse tingene samtidig, så jeg vil gjengi hele min e-post i uredigert form her på min blogg, noe jeg også vil gjøre med eventuelle svar og videre korrespondanse rundt denne saken (jeg gjengir selvfølgelig ikke e-postsvar som enten ikke har med saken å gjøre eller som avsenderen spesifikt har bedt meg om å ikke gjengi).

Min første melding er da som følger (med bare noen få endringer i formateringen):

Hei,

Jeg leste i dag på VG Nett to artikler som omhandlet strenge vilkår i NRK-lisensen. Den første artikkelen handlet spesifikt om to personer som hadde vært utsatt for brann der deres TV-apparater hadde gått tapt i brannen, og som møtte liten vilje fra lisensavdelingen i NRK til å yte service for noen som gikk gjennom en tøff periode. Den andre artikkelen håndterte de strenge lisensvilkårene på litt mer generell basis. Etter å ha bekreftet mine mistanker ved en gjennomlesing av de faktiske lovene og forskriftene rundt dette, la jeg igjen en svært irritert kommentar under den førstnevnte artikkelen. Jeg vil gjerne gjenta min kommentar her (lettere omskrevet), adressert til de sentrale organene og personene rundt denne saken, inkludert de to journalistene som sto bak nyhetssaken hos VG Nett.

Først av alt, her er lenker direkte til de artiklene det gjelder:

Jeg vil også si at dette ikke er første gang jeg hører om en slik sak, og det gjør meg provosert at ingen hos NRK, Medietilsynet, Kulturdepartementet, eller tilsvarende politisk hold klarer å se at noe må gjøres med slike strenge vilkår – jeg tenker bare på at til og med straffeloven har formildende omstendigheter.

Det er veldig trist at lisensavdelingen i NRK ikke klarer å yte service for de som har vært utsatt for noe som husbrann. Spesielt dette stusser jeg på (sitat):

“Nilsen fikk klar beskjed om at hun skulle ha gitt beskjed før lisensperioden startet 1. januar.”

Jeg kan bare tenke meg hvordan en slik beskjed hadde foregått; “Hei, jeg skulle gjerne ha stoppet lisensavgiften min, ettersom huset mitt kommer til å brenne ned 18. januar, altså om fire uker.”

Det er rett og slett høl i hodet (for å bruke et slikt uttrykk) at det skal være såpass strengt og uvilje hos NRK på slike hendelser.

Jeg leste også gjennom hele den forskriften som Freddy Lysfjord siterer en paragraf fra, og jeg synes det er skremmende at det er absolutt null slingringsmonn i loven med tanke på ting som er utenfor vår kontroll. Selv om du skulle bli utsatt for brann eller naturkatastrofer som ødelegger mottakeren helt, eller blir utsatt for lengre ufrivillig sykehusopphold (ulykker, koma, osv) eller dø, så må du betale lisensavgiften (selv om du ikke er i stand til å betale noe som helst av regninger). Det er ingenting i loven som gir fritak fra lisensavgiften i slike tilfeller, og dette burde ha vært gjort noe med for lengst.

Og jeg må nesten sitere en av de mer tåpelige utsagnene fra Freddy Lysfjord, avdelingslederen i NRK Lisensavdelingen:

[..] ”Men dersom en person dør før ny termin begynner er vedkommende selvsagt ikke lenger avgiftspliktig for den nye terminen.”

Kort sagt, hvis en person dør for eksempel 3. januar eller 5. juli, er vedkommende avgiftspliktig for neste periode? Hvem skal i så fall betale denne avgiften? Gjenferdet til denne personen? Hva med å bruke §5d i forskriften om fjernsynsmottakere? Hvis man er død, vil man da ikke kunne regnes som noen som ”varig er sterkt funksjonshemmet slik at det er vanskelig for dem å bevege seg utenfor boligen eller å få kontakt med andre”? Man vil da være såpass funksjons-”hemmet” at man ikke kan bevege seg noen steder (verken innenfor eller utenfor noen som helst bolig), og til tross for påstander fra såkalte ”klarsynte”, tviler jeg sterkt på at den døde kan få kontakt med noen som helst. Dette er da å sette denne problemstillingen helt på spissen, ettersom generelle avtalesammenhenger vil avslutte et kontraktsforhold på en skånsom måte dersom den ene parten skulle falle fra.

Ettersom NRKs lisensavdeling sier at det ikke finnes noen formildende omstendigheter, burde det ikke egentlig ha vært tilgang til nettopp formildende omstendigheter i lovforskriftene for slike tilfeller? Man kan jo ikke kreve at å kontakte NRKs lisensavdeling skal være en av de første tingene man må gjøre i forbindelse ekstreme forhold som brann og naturkatastrofer? De som har vært utsatt for slike ekstreme hendelser, og også pårørende til ulykkesofre, sykehuspasienter og avdøde, har gjerne andre og viktigere ting å tenke på enn å avbestille NRK-lisensen for neste periode.

Men også med tanke på at per i dag, må alle, etter at de siste senderene av analoge TV-signaler ble slukket, ut med et månedsbeløp til en eller annen signalleverandør (enten det er digitalt bakkenett, kabel-TV eller parabol) for å i det hele tatt motta signaler (eller kjøpe en signalboks fra RiksTV for å kun motta NRK-kanalene), mener jeg også at NRK-lisensen i sin nåværende form har utspilt sin rolle. Jeg mener da også at lisensen enten blir fjernet helt og/eller blir bakt fullstendig inn i månedsprisen man betaler til RiksTV, Canal Digital, Get, Viasat, eller en av de andre leverandørene. I sistnevnte tilfeller kan det da også være tilfeller der det er muligheter for redusering eller frafall av lisensdelen av denne månedsleien i spesialtilfeller (blant annet de unntakene som nevnes i §5 i dagens forskrift).

Dere som har kultur og medier som sentrale virksomhetsområder trenger virkelig å få gjort noe med dette snarest.

Med vennlig hilsen,

[..]

Tags: , , ,
Posted in norsk, opinions, politics | Comments Off on Skrudde vilkår i NRK-lisensen

Valg 2011

09.09.2011 16:31

Nå nærmer vi oss slutten av valget og valgkampen for 2011. Kommende mandag er selve valgdagen, og i dag (fredag) er siste mulighet for forhåndsstemming.

Jeg er såpass “heldig” at jeg bor i en av de kommunene som er med på prøveordningen med stemming over nettet, og det gikk forholdvist smertefritt da jeg gjorde min plikt hjemmefra onsdag kveld. Slik jeg opplevde det, krever denne ordningen at Java er installert på maskinen, men noen jeg kjenner hadde problemer med dette fra sin Mac, så systemene er foreløpig ikke helt perfeksjonert. Jeg vil tro at dette vil bli løst hvis ordningen skal utvides ved stortingsvalget i 2013, og jeg håper virkelig at stemming via nett er noe som vil videreføres til senere valg.

Med tanke på at det nå er lokalvalg (kommune og fylke), valgte jeg å gå bort fra det partiet jeg vanligvis stemmer på, og satte heller ned en liste over interessante partier på venstresiden (ettersom jeg er sosialist i mitt hjerte), og gikk for et parti som ville sette enkelte lokale saker på dagsorden (og hva de ville gjøre med dette).

En av disse sakene er da diskusjonen rundt det å opprette bompengering rundt Ålesund, slik det har vært i Oslo ganske lenge nå. Dette er en ordning som jeg er sterkt imot, og jeg mener at dette vil være en sterkt medvirkende faktor til å drepe næringslivet og boforhold i byen vår. De som er for en slik bomring vil kanskje peke på økt bruk av kollektivtrafikk, men dette gjelder nok dessverre ikke for alle. Vår by er rett og slett for liten for en slik type ordning (beregnet folketall for Ålesund kommune nærmer seg 44.000 i disse dager).

La meg ta et lite Min mor og stefar jobber begge i Spjelkavika, som da vil være utenfor bomringen, men bor i boligfeltet Fjelltun. På Fjelltun går det i dag buss tidligst 07:15 om morgenen, neste buss er da 07:50 og deretter går det en buss i gjennomsnitt hvert 40. minutt gjennom dette boligfeltet. Min mor må noen dager begynne 07:30, og må dermed spasere ned til hovedveien for å ta bussen derfra. Hvis hun skal være fremme i tide, må hun begynne å gå hjemmefra klokken 6 om morgenen (og er da fremme på jobb like før 07:00 – det er enten denne bussen eller den som går 35 minutter senere, og da kommer hun jo for sent). Til vanlig bruker hun ganske nøyaktig 15 minutter med bil hver vei, så da må hun velge mellom en reisevei på til sammen 2 ekstra timer hver dag, eller å bruke opp mot 200 kr per dag bare for å få lov til å gå på jobb.

Det henger ikke sammen, og hun er ikke alene om en slik situasjon. Ikke alle er i en posisjon der de kan ta kollektivtrafikk til og fra jobb, og ettersom buss er det eneste kollektivtilbudet her i byen, passer ikke en bomringordning for vår by. Det kan hende at en bomring passer for andre større byer, men Ålesund er ikke en av disse.

Derfor falt valget mitt denne gangen på et av partiene som ønsker at en slik ordning skal utsettes for en folkeavstemming, som vil være mer demokratisk måte fremfor at politikerne overkjører oss med en såpass omfattende endring av bymiljøet.

En annen ting som har frustrert meg over valgkampen den siste tiden, og for så vidt også under alle lokalvalg, er at de forskjellige partilederene reiser rundt i Norges land for å drive valgkamp. Jeg føler at dette blir helt feil, ettersom det er de lokale sakene som er på dagsorden, vi trenger ikke en generell gjentakelse av hva de forskjellige partiene står for sentralt. Jeg vil mye heller høre hva de aktuelle listekandidatene vil gjøre for lokalsamfunnet. Hvis jeg skulle f.eks. høre fra valgkampen til SV, ville det være mer interessant å høre hva Anders Lindbeck, Eirinn Landgren eller Rune Kleiven hadde å si (disse tre er SVs toppkandidater for kommunevalget i Ålesund – jeg lette opp dette), fremfor å høre fra Kristin Halvorsen. Det blir feil for toppolitikerene å reise på Norgesturné under et lokalvalg, og enda verre blir det når de reiser rundt i en buss som er ulovlig enkelte steder.

Dessverre er tendensen at disse sentrale politikerne ikke lærer seg hva folk faktisk vil, og vi kommer nok til å se samme oppførsel om igjen ved neste lokalvalg om 4 år.

Jeg har for min del allerede stemt, og hvis du ikke stemmer selv, vil jeg si som en valgreklame på NRK i 2005 sa: “Da har du valgt leverpostei“. Med andre ord, det å frasi seg retten til å stemme ved valget, er også et valg. Og da mener jeg at du også frasier deg retten til å klage over de folkevalgte.

Tags: , , ,
Posted in blog, norsk, opinions, politics | Comments Off on Valg 2011